¹Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

¹RAB Eyüpe şöyle dedi:

²Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

²‹‹Her Şeye Gücü Yetenle çatışan Onu yola getirebilir mi?Tanrıyı suçlayan yanıtlasın.››

³Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?

³O zaman Eyüp RABbi şöyle yanıtladı:

⁴Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

⁴‹‹Bak, ben değersiz biriyim,Sana nasıl yanıt verebilirim?Ağzımı elimle kapıyorum.

⁵Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!

⁵Bir kez konuştum, yanıt almadım,İkinci kez konuşamam artık.››

⁶La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!

⁶RAB kasırganın içinden Eyüpü şöyle yanıtladı:

⁷Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!

⁷‹‹Şimdi erkek gibi kuşağını beline vur da,Ben sorayım, sen anlat.

⁸Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!

⁸‹‹Adaletimi boşa mı çıkaracaksın?Kendini haklı çıkarmak için beni mi suçlayacaksın?

⁹Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

⁹Sende Tanrının bileği gibi bilek var mı?Sesin Onunki gibi gürleyebilir mi?

¹⁰Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}

¹⁰Öyleyse şan ve şerefe bürün,Görkem ve yücelik kuşan.

¹¹Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!

¹¹Gazabının ateşini saç,Gururluya bakıp onu alçalt.

¹²Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.

¹²Gururluya bakıp onu çökert,Kötüleri bulundukları yerde ez.

¹³Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.

¹³Hepsini birlikte toprağa göm,Mezarda yüzlerini kefenle sar.

¹⁴Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}

¹⁴O zaman sağ kolunun seni kurtarabileceğiniBen de kabul ederim.

¹⁵Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.

¹⁵‹‹Seninle birlikte yarattığım Behemota bak,Sığır gibi ot yiyor. bilinmiyor. Su aygırı, fil, timsah ya da soyu tükenmiş bir hayvan olduğu sanılıyor.

¹⁶Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.

¹⁶Bak, ne güç var belinde,Karnının kasları ne güçlü!

¹⁷Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.

¹⁷Kuyruğunu sedir ağacı gibi sallıyor,Sımsıkıdır uyluk lifleri.

¹⁸Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.

¹⁸Kemikleri tunç borular,Kaburgaları demir çubuklar gibidir.

¹⁹Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

¹⁹Tanrının yapıtları arasında ilk sırayı alır,Yalnız Yaratıcısı ona kılıçla yaklaşır.

²⁰Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}

²⁰Tepeler ürünlerini ona getirir,Bütün yabanıl hayvanlar yanında oynaşır.

²¹Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

²¹Hünnap çalıları altında,Kamışlarla örtülü bir bataklıkta yatar.

²²Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

²²Hünnaplar onu gölgelerinde saklar,Vadideki kavaklar kuşatır.

²³Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

²³Irmak coşsa bile o ürkmez,Güvenlik içindedir,Şeria Irmağı boğazına dayansa bile.

²⁴Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

²⁴Gözleri açıkken kim onu tutabilir,Kim kancayla burnunu delebilir?

²⁵Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

²⁶Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

²⁷Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

²⁸Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.