¹Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;

¹Bundan sonra İsa, Celile -Taberiye- Gölünün karşı yakasına geçti.

²og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.

²Ardından büyük bir kalabalık gidiyordu. Çünkü hastalar üzerinde yaptığı mucizeleri görmüşlerdi.

³Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.

³İsa dağa çıkıp orada öğrencileriyle birlikte oturdu.

⁴Og påsken, jødenes høitid, var nær.

⁴Yahudilerin Fısıh Bayramı yakındı.

⁵Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

⁵İsa başını kaldırıp büyük bir kalabalığın kendisine doğru geldiğini görünce Filipusa, ‹‹Bunları doyurmak için nereden ekmek alalım?›› diye sordu.

⁶Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.

⁶Bu sözü onu denemek için söyledi, aslında kendisi ne yapacağını biliyordu.

⁷Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.

⁷Filipus Ona şu yanıtı verdi: ‹‹Her birinin bir lokma yiyebilmesi için iki yüz dinarlık ekmek bile yetmez.››

⁸En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

⁸Öğrencilerinden biri, Simun Petrusun kardeşi Andreas, İsaya dedi ki, ‹‹Burada beş arpa ekmeğiyle iki balığı olan bir çocuk var. Ama bu kadar adam için bunlar nedir ki?››

⁹Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?

¹⁰İsa, ‹‹Halkı yere oturtun›› dedi. Orası çayırlıktı. Böylece halk yere oturdu. Yaklaşık beş bin erkek vardı.

¹⁰Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.

¹¹İsa ekmekleri aldı, şükrettikten sonra oturanlara dağıttı. Balıklardan da istedikleri kadar verdi.

¹¹Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

¹²Herkes doyunca İsa öğrencilerine, ‹‹Artakalan parçaları toplayın, hiçbir şey ziyan olmasın›› dedi.

¹²Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!

¹³Onlar da topladılar. Yedikleri beş arpa ekmeğinden artakalan parçalarla on iki sepet doldurdular.

¹³Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.

¹⁴Halk, İsanın yaptığı mucizeyi görünce, ‹‹Gerçekten dünyaya gelecek olan peygamber budur›› dedi.

¹⁴Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

¹⁵İsa onların gelip kendisini kral yapmak üzere zorla götüreceklerini bildiğinden tek başına yine dağa çekildi.

¹⁵Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

¹⁶Akşam olunca öğrencileri göle indiler.

¹⁶Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,

¹⁷Bir tekneye binerek gölün karşı yakasındaki Kefarnahuma doğru yol aldılar. Karanlık basmış, İsa henüz yanlarına gelmemişti.

¹⁷og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.

¹⁸Güçlü bir rüzgar estiğinden göl kabarmaya başladı.

¹⁸Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.

¹⁹Öğrenciler üç mil kadar kürek çektikten sonra, İsanın gölün üstünde yürüyerek tekneye yaklaştığını görünce korktular.

¹⁹Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.

²⁰Ama İsa, ‹‹Korkmayın, benim!›› dedi.

²⁰Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!

²¹Bunun üzerine Onu tekneye almak istediler. O anda tekne gidecekleri kıyıya ulaştı.

²¹Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

²²Ertesi gün, gölün karşı yakasında kalan halk, önceden orada sadece bir tek tekne bulunduğunu, İsanın kendi öğrencileriyle birlikte bu tekneye binmediğini, öğrencilerinin yalnız gittiklerini anladı.

²²Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.

²³Rabbin şükretmesinden sonra halkın ekmek yediği yerin yakınına Taberiyeden başka tekneler geldi.

²³Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.

²⁴Halk, İsanın ve öğrencilerinin orada olmadığını görünce teknelere binerek Kefarnahuma, İsayı aramaya gitti.

²⁴Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

²⁵Onu gölün karşı yakasında buldukları zaman, ‹‹Rabbî, buraya ne zaman geldin?›› diye sordular.

²⁵Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?

²⁶İsa şöyle yanıt verdi: ‹‹Size doğrusunu söyleyeyim, doğaüstü belirtiler gördüğünüz için değil, ekmeklerden yiyip doyduğunuz için beni arıyorsunuz.

²⁶Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.

²⁷Geçici yiyecek için değil, sonsuz yaşam boyunca kalıcı yiyecek için çalışın. Bunu size İnsanoğlu verecek. Çünkü Baba Tanrı Ona bu onayı vermiştir.››

²⁷Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.

²⁸Onlar da şunu sordular: ‹‹Tanrının istediği işleri yapmak için ne yapmalıyız?››

²⁸De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

²⁹İsa, ‹‹Tanrının işi Onun gönderdiği kişiye iman etmenizdir›› diye yanıt verdi.

²⁹Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

³⁰Bunun üzerine, ‹‹Görüp sana iman etmemiz için nasıl bir belirti gerçekleştireceksin? Ne yapacaksın?›› dediler.

³⁰De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?

³¹‹‹Atalarımız çölde man yediler. Yazılmış olduğu gibi, ‹Yemeleri için onlara gökten ekmek verdi.› ››

³¹Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.

³²İsa onlara dedi ki, ‹‹Size doğrusunu söyleyeyim, gökten ekmeği size Musa vermedi, gökten size gerçek ekmeği Babam verir.

³²Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;

³³Çünkü Tanrının ekmeği, gökten inen ve dünyaya yaşam verendir.››

³³for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

³⁴Onlar da, ‹‹Efendimiz, bizlere her zaman bu ekmeği ver!›› dediler.

³⁴De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!

³⁵İsa, ‹‹Yaşam ekmeği Benim. Bana gelen asla acıkmaz, bana iman eden hiçbir zaman susamaz›› dedi.

³⁵Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.

³⁶‹‹Ama ben size dedim ki, ‹Beni gördünüz, yine de iman etmiyorsunuz.›

³⁶Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.

³⁷Babanın bana verdiklerinin hepsi bana gelecek ve bana geleni asla kovmam.

³⁷Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;

³⁸Çünkü kendi isteğimi değil, beni gönderenin isteğini yerine getirmek için gökten indim.

³⁸for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,

³⁹Beni gönderenin isteği, bana verdiklerinden hiçbirini yitirmemem, son gün hepsini diriltmemdir.

³⁹og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.

⁴⁰Çünkü Babamın isteği, Oğulu gören ve Ona iman eden herkesin sonsuz yaşama kavuşmasıdır. Ben de böylelerini son günde dirilteceğim.››

⁴⁰For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴¹‹‹Gökten inmiş olan ekmek Benim›› dediği için Yahudiler Ona karşı söylenmeye başladılar.

⁴¹Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,

⁴²‹‹Yusuf oğlu İsa değil mi bu?›› diyorlardı. ‹‹Annesini de, babasını da tanıyoruz. Şimdi nasıl oluyor da, ‹Gökten indim› diyor?››

⁴²og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

⁴³İsa, ‹‹Aranızda söylenmeyin›› dedi.

⁴³Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!

⁴⁴‹‹Beni gönderen Baba bir kimseyi bana çekmedikçe, o kimse bana gelemez. Bana geleni de son günde dirilteceğim.

⁴⁴Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴⁵Peygamberlerin yazdığı gibi, ‹Tanrı onların hepsine kendi yollarını öğretecektir.› Babayı işiten ve Ondan öğrenen herkes bana gelir.

⁴⁵Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.

⁴⁶Bu, bir kimsenin Babayı gördüğü anlamına gelmez. Babayı sadece Tanrıdan gelen görmüştür.

⁴⁶Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

⁴⁷Size doğrusunu söyleyeyim, iman edenin sonsuz yaşamı vardır.

⁴⁷Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.

⁴⁸Yaşam ekmeği Benim.

⁴⁸Jeg er livsens brød.

⁴⁹Atalarınız çölde man yediler, yine de öldüler.

⁴⁹Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;

⁵⁰Gökten inen öyle bir ekmek var ki, ondan yiyen ölmeyecek.

⁵⁰dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.

⁵¹Gökten inmiş olan diri ekmek Benim. Bu ekmekten yiyen sonsuza dek yaşayacak. Dünyanın yaşamı uğruna vereceğim ekmek de benim bedenimdir.››

⁵¹Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

⁵²Bunun üzerine Yahudiler, ‹‹Bu adam yememiz için bedenini bize nasıl verebilir?›› diyerek birbirleriyle çekişmeye başladılar.

⁵²Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?

⁵³İsa onlara şöyle dedi: ‹‹Size doğrusunu söyleyeyim, İnsanoğlunun bedenini yiyip kanını içmedikçe, sizde yaşam olmaz.

⁵³Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.

⁵⁴Bedenimi yiyenin, kanımı içenin sonsuz yaşamı vardır ve ben onu son günde dirilteceğim.

⁵⁴Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;

⁵⁵Çünkü bedenim gerçek yiyecek, kanım gerçek içecektir.

⁵⁵for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.

⁵⁶Bedenimi yiyip kanımı içen bende yaşar, ben de onda.

⁵⁶Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.

⁵⁷Yaşayan Baba beni gönderdiği ve ben Babanın aracılığıyla yaşadığım gibi, bedenimi yiyen de benim aracılığımla yaşayacak.

⁵⁷Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.

⁵⁸İşte gökten inmiş olan ekmek budur. Atalarınızın yedikleri man gibi değildir. Atalarınız öldüler. Oysa bu ekmeği yiyen sonsuza dek yaşar.››

⁵⁸Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.

⁵⁹İsa bu sözleri Kefarnahumda havrada öğretirken söyledi.

⁵⁹Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

⁶⁰Öğrencilerinin birçoğu bunu işitince, ‹‹Bu söz çok çetin, kim kabul edebilir?›› dediler.

⁶⁰Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?

⁶¹Öğrencilerinin buna karşı söylendiğini anlayan İsa, ‹‹Bu sizi şaşırtıyor mu?›› dedi.

⁶¹Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?

⁶²‹‹Ya İnsanoğlunun önceden bulunduğu yere yükseldiğini görürseniz...?

⁶²Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?

⁶³Yaşam veren Ruhtur. Beden bir yarar sağlamaz. Sizlere söylediğim sözler ruhtur, yaşamdır.

⁶³Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.

⁶⁴Yine de aranızda iman etmeyenler var.›› İsa iman etmeyenlerin ve kendisine ihanet edecek kişinin kim olduğunu baştan beri biliyordu.

⁶⁴Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.

⁶⁵‹‹Sizlere, ‹Babanın bana yöneltmediği hiç kimse bana gelemez› dememin nedeni budur›› dedi.

⁶⁵Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.

⁶⁶Bunun üzerine öğrencilerinin birçoğu geri döndüler, artık Onunla dolaşmaz oldular.

⁶⁶Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

⁶⁷İsa o zaman Onikilere, ‹‹Siz de mi ayrılmak istiyorsunuz?›› diye sordu.

⁶⁷Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?

⁶⁸Simun Petrus şu yanıtı verdi: ‹‹Rab, biz kime gidelim? Sonsuz yaşamın sözleri sendedir.

⁶⁸Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

⁶⁹İman ediyor ve biliyoruz ki, sen Tanrının Kutsalısın.››

⁶⁹og vi tror og vet at du er Guds hellige.

⁷⁰İsa onlara şu karşılığı verdi: ‹‹Siz Onikileri seçen ben değil miyim? Buna karşın içinizden biri iblistir.››

⁷⁰Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.

⁷¹Simun İskariot'un oğlu Yahuda'dan söz ediyordu. Çünkü Yahuda Onikiler'den biri olduğu halde İsa'ya ihanet edecekti.

⁷¹Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.