¹Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.

¹Yunus balığın karnından Tanrısı RABbe şöyle dua etti:

²Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk

²‹‹Ya RAB, sıkıntı içinde sana yakardım,Yanıtladın beni.Yardım istedim ölüler diyarının bağrından,Kulak verdin sesime.

³og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.

³Beni engine, denizin ta dibine fırlattın.Sular sardı çevremi.Azgın dalgalar geçti üzerimden.

⁴Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.

⁴‹Huzurundan kovuldum› dedim,‹Yine de göreceğim kutsal tapınağını.› kutsal tapınağını nasıl göreceğim?››

⁵Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.

⁵Sular boğacak kadar kuşattı beni,Çevremi enginler sardı,Yosunlar dolaştı başıma.

⁶Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,

⁶Dağların köklerine kadar battım,Dünya sonsuza dek sürgülendi arkamdan;Ama, ya RAB, Tanrım,Canımı sen kurtardın çukurdan.

⁷til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!

⁷Soluğum tükenince seni andım, ya RAB,Duam sana, kutsal tapınağına erişti.

⁸Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.

⁸Değersiz putlara tapanlar,Vefasızlık etmiş olurlar.

⁹De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}

⁹Ama şükranla kurban sunacağım sana,Adağımı yerine getireceğim.Kurtuluş senden gelir, ya RAB!››

¹⁰Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.

¹⁰RAB balığa buyruk verdi ve balık Yunus'u karaya kustu.

¹¹Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.