1Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
1Anımsa, ya RAB, başımıza geleni,Bak da utancımızı gör.
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
2Mülkümüz yabancılara geçti,Evlerimiz ellere.
3Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
3Öksüz kaldık, babasız,Annelerimiz dul kadınlara döndü.
4Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
4Suyumuzu parayla içtik,Odunumuzu parayla almak zorunda kaldık.
5Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
5Bizi kovalayanlar ensemizde,Yorgun düştük, rahatımız yok.
6Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
6Ekmek içinMısıra, Asura el açtık.
7Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
7Atalarımız günah işledi,Ama artık onlar yok;Suçlarının cezasını biz yüklendik.
8Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
8Köleler üstümüzde saltanat sürüyor,Bizi ellerinden kurtaracak kimse yok.
9Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
9Çöldeki kılıçlı haydutlar yüzündenEkmeğimizi canımız pahasına kazanıyoruz.
10Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
10Kıtlığın yakıcı sıcağındanDerimiz fırın gibi kızardı.
11Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
11Siyonda kadınların,Yahuda kentlerinde erden kızların ırzına geçtiler.
12Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
12Önderler ellerinden asıldı,Yaşlılar saygı görmedi.
13Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
13Değirmen taşını gençler çevirdi,Çocuklar odun yükü altında tökezledi.
14De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
14Yaşlılar kent kapısında oturmaz oldu,Gençler saz çalmaz oldu.
15Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
15Yüreğimizin sevinci durdu,Oyunumuz yasa döndü.
16Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
16Taç düştü başımızdan,Vay başımıza!Çünkü günah işledik.
17Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
17Bu yüzden yüreğimiz baygın,Bunlardan ötürü gözlerimiz karardı.
18for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
18Viran olan Siyon Dağının üstündeÇakallar geziyor!
19Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
19Ama sen, sonsuza dek tahtında oturursun, ya RAB,Egemenliğin kuşaklar boyu sürer.
20Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
20Niçin bizi hep unutuyorsun,Neden bizi uzun süre terk ediyorsun?
21Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
21Bizi kendine döndür, ya RAB, döneriz,Eski günlerimizi geri ver.
22For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
22Bizi büsbütün attıysan,Bize çok öfkelenmiş olmalısın.