1Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
1Ya RAB, neden uzak duruyorsun,Sıkıntılı günlerde kendini gizliyorsun?
2Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
2Kötüler gururla mazlumları avlıyor,Mazlumlar kötülerin kurduğu tuzağa düşüyor.
3For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
3Kötü insan içindeki isteklerle övünür,Açgözlü insan RABbe lanet okur, Onu hor görür.
4Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
4Kendini beğenmiş kötü insan Tanrıya yönelmez,Hep, ‹‹Tanrı yok!›› diye düşünür.
5Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
5Kötülerin yolları her zaman başarıya götürür.Öyle yücedir ki senin yargıların,Kötüler anlayamaz, düşmanına burun kıvırır.
6Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
6İçinden, ‹‹Ben sarsılmam›› der,‹‹Hiçbir zaman sıkıntıya düşmem.››
7Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
7Ağzı lanet, hile ve zulüm dolu,Dilinin altında kötülük ve fesat saklı.
8Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
8Köylerin çevresinde pusu kurar,Masumu gizli yerlerde öldürür,Çaresizi sinsice gözler.
9Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
9Gizli yerlerde pusuya yatarÇalılıktaki aslan gibi,Kapmak için mazlumu beklerVe ağına düşürüp yakalar.
10Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
10Kurbanları çaresiz çöker,Saldıranın üstün gücü altında ezilir.
11Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
11Kötü insan içinden, ‹‹Tanrı unuttu›› der,‹‹Örttü yüzünü, asla göremez.››
12Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
12Kalk, ya RAB, kaldır elini, ey Tanrı!Mazlumları unutma!
13Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
13Neden kötü insan seni hor görsün,İçinden, ‹‹Tanrı hesap sormaz›› desin?
14Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
14Oysa sen sıkıntı ve acı çekenleri görürsün,Yardım etmek için onları izlersin;Çaresizler sana dayanır,Öksüzün yardımcısı sensin.
15Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
15Kötünün, haksızın kolunu kır,Sormadık hesap kalmasın yaptığı kötülükten.
16Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
16RAB sonsuza dek kral kalacak,Uluslar Onun ülkesinden temizlenecek.
17De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
17Mazlumların dileğini duyarsın, ya RAB,Yüreklendirirsin onları,Kulağın hep üzerlerinde;
18for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
18Öksüze, düşküne hakkını vermek için,Bir daha dehşet saçmasın ölümlü insan.