¹En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

¹RAB çobanımdır,Eksiğim olmaz.

²Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

²Beni yemyeşil çayırlarda yatırır,Sakin suların kıyısına götürür.

³Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

³İçimi tazeler,Adı uğruna bana doğru yollarda öncülük eder.

⁴Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

⁴Karanlık ölüm vadisinden geçsem bile,Kötülükten korkmam.Çünkü sen benimlesin.Çomağın, değneğin güven verir bana.

⁵Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

⁵Düşmanlarımın önünde bana sofra kurarsın,Başıma yağ sürersin,Kâsem taşıyor.

⁶Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

⁶Ömrüm boyunca yalnız iyilik ve sevgi izleyecek beni,Hep RAB'bin evinde oturacağım.