1Av David. Hjelp mig til min rett, Herre! for jeg har vandret i min uskyld, og på Herren stoler jeg uten å vakle.
1Beni haklı çıkar, ya RAB,Çünkü dürüst bir yaşam sürdüm;Sarsılmadan RABbe güvendim.
2Prøv mig, Herre, og gransk mig, ransak mine nyrer og mitt hjerte!
2Dene beni, ya RAB, sına;Duygularımı, düşüncelerimi yokla.
3For din miskunnhet er for mine øine, og jeg vandrer i din trofasthet.
3Çünkü sevgini hep göz önünde tutuyor,Senin gerçeğini yaşıyorum ben.
4Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk.
4Yalancılarla oturmam,İkiyüzlülerin suyuna gitmem.
5Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige.
5Kötülük yapanlar topluluğundan nefret ederim,Fesatçıların arasına girmem.
6Jeg tvetter mine hender i uskyld og vil gjerne ferdes om ditt alter, Herre,
6Suçsuzluğumu göstermek için ellerimi yıkar,Sunağının çevresinde dönerim, ya RAB,
7for å synge med lovsangs røst og fortelle alle dine undergjerninger.
7Yüksek sesle şükranımı duyurmakVe bütün harikalarını anlatmak için.
8Herre, jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.
8Severim, ya RAB, yaşadığın evi,Görkeminin bulunduğu yeri.
9Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodgjerrige menn,
9Günahkârların,Eli kanlı adamların yanısıra canımı alma.
10som har skam i sine hender og sin høire hånd full av bestikkelse!
10Onların elleri kötülük aletidir,Sağ elleri rüşvet doludur.
11Men jeg vandrer i min uskyld; forløs mig og vær mig nådig!
11Ama ben dürüst yaşarım,Kurtar beni, lütfet bana!
12Min fot står på jevn jord; i forsamlingene skal jeg love Herren.
12Ayağım emin yerde duruyor.Topluluk içinde sana övgüler sunacağım, ya RAB.