¹En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

¹Seni yüceltmek istiyorum, ya RAB,Çünkü beni kurtardın,Düşmanlarımı bana güldürmedin.

²Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

²Ya RAB Tanrım,Sana yakardım, bana şifa verdin.

³Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

³Ya RAB, beni ölüler diyarından çıkardın,Yaşam verdin bana, ölüm çukuruna düşürmedin.

⁴Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

⁴Ey RABbin sadık kulları, Onu ilahilerle övün,Kutsallığını anarak Ona şükredin.

⁵Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

⁵Çünkü öfkesi bir an sürer,Lütfu ise bir ömür;Gözyaşlarınız belki bir gece akar,Ama sabahla sevinç doğar.

⁶For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

⁶Huzur duyunca dedim ki,‹‹Asla sarsılmayacağım!››

⁷Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

⁷Ya RAB, lütfunla beni güçlü bir dağ gibiSarsılmaz kıldın;Ama sen yüzünü gizleyince,Dehşete düştüm.

⁸Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

⁸Ya RAB, sana sesleniyorum,Rabbe yalvarıyorum:

⁹Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

⁹‹‹Ne yararı olur senin için dökülen kanımın,Ölüm çukuruna inersem?Toprak sana övgüler sunar mı,Senin sadakatini ilan eder mi?

¹⁰Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

¹⁰Dinle, ya RAB, acı bana;Yardımcım ol, ya RAB!››

¹¹Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

¹¹Yasımı şenliğe döndürdün,Çulumu çıkarıp beni sevinçle kuşattın.

¹²Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

¹²Öyle ki, gönlüm seni ilahilerle övsün, susmasın!Ya RAB Tanrım, sana sürekli şükredeceğim.

¹³forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.