1Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}
1Acı bana, ey Tanrı,Çünkü ayak altında çiğniyor insanlar beni,Gün boyu saldırıp eziyorlar.
2Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
2Düşmanlarım ayak altında çiğniyor beni her gün,Küstahça saldırıyor çoğu.
3Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
3Sana güvenirim korktuğum zaman.
4På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
4Tanrıya, sözünü övdüğüm TanrıyaGüvenirim ben, korkmam.İnsan bana ne yapabilir?
5Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
5Gün boyu sözlerimi çarpıtıyorlar,Hakkımda hep kötülük tasarlıyorlar.
6Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
6Fesatlık için uğraşıyor, pusuya yatıyor,Adımlarımı gözlüyor, canımı almak istiyorlar.
7De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
7Kötülüklerinin cezasından kurtulacaklar mı?Ey Tanrı, halkları öfkeyle yere çal!
8Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
8Çektiğim acıları kaydettin,Gözyaşlarımı tulumunda biriktirdin!Bunlar defterinde yazılı değil mi?
9Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
9Seslendiğim zaman,Düşmanlarım geri çekilecek. Biliyorum, Tanrı benden yana.
10Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
10Sözünü övdüğüm Tanrıya,Sözünü övdüğüm RABbe,
11Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
11Tanrıya güvenirim ben, korkmam;İnsan bana ne yapabilir?
12Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
12Ey Tanrı, sana adaklar adamıştım,Şükran kurbanları sunmalıyım şimdi.
13På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
13Çünkü canımı ölümden kurtardın,Ayaklarımı tökezlemekten korudun;İşte yaşam ışığında, Tanrı huzurunda yürüyorum.
14For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.