¹Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

¹Yüksek sesle Tanrıya yakarıyorum,Haykırıyorum beni duysun diye.

²Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

²Sıkıntılı günümde Rabbe yönelir,Gece hiç durmadan ellerimi açarım,Gönlüm avunmaz bir türlü.

³På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

³Tanrıyı anımsayınca inlerim,Düşündükçe içim daralır. |iSela

⁴Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

⁴Açık tutuyorsun göz kapaklarımı,Sıkıntıdan konuşamıyorum.

⁵Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

⁵Geçmiş günleri,Yıllar öncesini düşünüyorum.

⁶Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

⁶Gece ilahilerimi anacağım,Kendi kendimle konuşacağım,İnceden inceye soracağım:

⁷Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

⁷‹‹Rab sonsuza dek mi bizi reddedecek?Lütfunu bir daha göstermeyecek mi?

⁸Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

⁸Sevgisi sonsuza dek mi yok oldu?Sözü geçerli değil mi artık?

⁹Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

⁹Tanrı unuttu mu acımayı?Sevecenliğinin yerini öfke mi aldı?›› |iSela

¹⁰Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

¹⁰Sonra kendi kendime, ‹‹İşte benim derdim bu!›› dedim,‹‹Yüceler Yücesi gücünü göstermiyor artık.››

¹¹Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

¹¹RABbin işlerini anacağım,Evet, geçmişteki harikalarını anacağım.

¹²Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

¹²Yaptıkları üzerinde derin derin düşüneceğim,Bütün işlerinin üzerinde dikkatle duracağım.

¹³Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

¹³Ey Tanrı, yolun kutsaldır!Hangi ilah Tanrı kadar uludur?

¹⁴Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

¹⁴Harikalar yaratan Tanrı sensin,Halklar arasında gücünü gösterdin.

¹⁵Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

¹⁵Güçlü bileğinle kendi halkını,Yakup ve Yusuf oğullarını kurtardın. |iSela

¹⁶Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

¹⁶Sular seni görünce, ey Tanrı,Sular seni görünce çalkalandı,Enginler titredi.

¹⁷Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

¹⁷Bulutlar suyunu boşalttı,Gökler gürledi,Her yanda okların uçuştu.

¹⁸Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

¹⁸Kasırgada gürleyişin duyuldu,Şimşekler dünyayı aydınlattı,Yer titreyip sarsıldı.

¹⁹Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

¹⁹Kendine denizde,Derin sularda yollar açtın,Ama ayak izlerin belli değildi.

²⁰Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

²⁰Musa ve Harun'un eliyleHalkını bir sürü gibi güttün.

²¹Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.