¹Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?

¹Şu halde soyumuzun atası İbrahimin durumu için ne diyelim?

²For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;

²Eğer İbrahim yaptığı iyi işlerden dolayı aklandıysa, övünmeye hakkı vardır; ama Tanrının önünde değil.

³for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;

³Kutsal Yazı ne diyor? ‹‹İbrahim Tanrıya iman etti, böylece aklanmış sayıldı.››

⁴men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;

⁴Çalışana verilen ücret lütuf değil, hak sayılır.

⁵den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.

⁵Ancak çalışmayan, ama tanrısızı aklayana iman eden kişi imanı sayesinde aklanmış sayılır.

⁶Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

⁶Nitekim, iyi işlerine bakmaksızın Tanrının aklanmış saydığı kişinin mutluluğunu Davut da şöyle anlatır:

⁷Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

⁷‹‹Ne mutlu suçları bağışlanmış, Günahları örtülmüş olanlara!

⁸salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

⁸Günahı Rab tarafından sayılmayana ne mutlu!››

⁹Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;

⁹Bu mutluluk yalnız sünnetliler için mi, yoksa aynı zamanda sünnetsizler için midir? Diyoruz ki, ‹‹İbrahim, imanı sayesinde aklanmış sayıldı.››

¹⁰hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,

¹⁰Hangi durumda aklanmış sayıldı? Sünnet olduktan sonra mı, sünnetsizken mi? Sünnetliyken değil, sünnetsizken...

¹¹og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,

¹¹İbrahim daha sünnetsizken imanla aklandığının kanıtı olarak sünnet işaretini aldı. Öyle ki, sünnetsiz oldukları halde iman edenlerin hepsinin babası olsun, böylece onlar da aklanmış sayılsın.

¹²og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

¹²Böylelikle atamız İbrahim, yalnız sünnetli olmakla kalmayan, ama kendisi sünnetsizken sahip olduğu imanın izinden yürüyen sünnetlilerin de babası oldu.

¹³For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.

¹³Çünkü İbrahime ve soyuna dünyanın mirasçısı olma vaadi Kutsal Yasa yoluyla değil, imandan gelen aklanma yoluyla verildi.

¹⁴For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

¹⁴Eğer Yasaya bağlı olanlar mirasçı olursa, iman boş ve vaat geçersizdir.

¹⁵for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.

¹⁵Yasa, Tanrının gazabına yol açar. Ama yasanın olmadığı yerde yasaya karşı gelmek de söz konusu değildir.

¹⁶Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle

¹⁶Bu nedenle vaat, Tanrının lütfuna dayanmak ve İbrahimin bütün soyu için güvence altına alınmak üzere imana bağlı kılınmıştır. İbrahimin soyu yalnız Kutsal Yasaya bağlı olanlar değil, aynı zamanda İbrahimin imanına sahip olanlardır. ‹‹Seni birçok ulusun babası yaptım›› diye yazılmış olduğu gibi İbrahim, iman ettiği Tanrının -ölülere yaşam veren, var olmayanı buyruğuyla var eden Tanrının- gözünde hepimizin babasıdır.

¹⁷- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.

¹⁸İbrahim umutsuz bir durumdayken birçok ulusun babası olacağına umutla iman etti. ‹‹Senin soyun böyle olacak›› sözüne güveniyordu.

¹⁸Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;

¹⁹Yüz yaşına yaklaşmışken, ölü denebilecek bedenini ve Saranın ölü rahmini düşündüğünde imanı zayıflamadı.

¹⁹og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;

²⁰İmansızlık edip Tanrının vaadinden kuşkulanmadı; tersine, imanı güçlendi ve Tanrıyı yüceltti.

²⁰på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren

²¹Tanrının vaadini yerine getirecek güçte olduğuna tümüyle güvendi.

²¹og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.

²²Bunun için de aklanmış sayıldı.

²²Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.

²³‹‹Aklanmış sayıldı›› sözü, yalnız onun için değil, aklanmış sayılacak olan bizler -Rabbimiz İsayı ölümden dirilten Tanrıya iman eden bizler- için de yazıldı.

²³Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,

²⁵İsa suçlarımız için ölüme teslim edildi ve aklanmamız için diriltildi.

²⁴men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,

²⁵han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.