¹Ve den gjenstridige og urene, staden som er full av vold!

¹Başkaldıran, yozlaşan, acımasız kentin vay haline!

²Den hører ikke på nogens røst, tar ikke mot tukt; til Herren setter den ikke sin lit, til sin Gud holder den sig ikke nær.

²Söz dinlemedi, ders almadı, RABbe güvenmedi,Tanrısına sığınmadı.

³Høvdingene i den er brølende løver, dens dommere er som ulver om aftenen; de gjemmer ikke noget til om morgenen;

³Yöneticileri kükreyen aslanlar,Önderleri akşam gezen aç kurtlar gibi,Sabaha bir şey bırakmazlar.

⁴dens profeter er storskrytere, troløse menn; dens prester vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.

⁴Peygamberleri sorumsuz ve güvenilmezdir.Kâhinleri kutsal olanı kirletip,Yasayı çarpıtırlar.

⁵Herren råder der med rettferd, han gjør ikke urett; hver morgen lar han sin dom komme for lyset, det slår ikke feil. Men den urettferdige kjenner ikke til skam.

⁵Ama adil RAB hâlâ o kentte;O haksızlık etmez,Aksatmadan dağıtır adaletini her yeni günün sabahında.Ne var ki, bu yetmiyor haksızları utandırmaya.

⁶Jeg har utryddet hedningefolk, deres murtinder er ødelagt; jeg har gjort deres gater øde, så ingen går gjennem dem; deres byer er herjet, så det ikke finnes folk, ikke bor nogen der.

⁶RAB diyor ki, ‹‹Ulusları yok ettim,Kalelerini yıktım, sokaklarını harap ettim.O sokaklardan geçen kimse yok artık.Kentleri viraneye döndü,Eser kalmadı insandan.

⁷Jeg sa: Bare du* vil frykte mig, ta mot tukt; da skal din bolig ikke bli utryddet, ikke noget skje av det jeg har besluttet mot dig. Men de har tvert imot lagt vinn på å forderve alle sine gjerninger. / {* Jerusalem; SEF 3, 1 fg.}

⁷Halkım benden korkar,Ders alır bundan dedim.O zaman konutlarına dokunmaz,Onları tasarladığım cezaya çarptırmazdım.Ama her türlü kötülüğü yapmaya istekli görünüyorlar.››

⁸Derfor, bi på mig, sier Herren, på den dag jeg reiser mig for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.

⁸Bu yüzden, ‹‹Bekleyin de görün›› diyor RAB,‹‹Ulusları yargılayacağım günü bekleyin.Ulusları toplamaya,Krallıkları bir araya getirmeye,Gazabımı, kızgın öfkemiÜzerlerine dökmeye karar verdim.Çünkü kıskançlığımın ateşi bütün dünyayı yiyip bitirecek.

⁹For da vil jeg gi folkene nye, rene leber, så de alle påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn.

⁹O zaman, hep birlikte beni adımla çağırmaları,Omuz omuza bana hizmet etmeleri için,Halkların dudaklarını pak kılacağım.

¹⁰Fra landet bortenfor Etiopias elver skal de føre mine tilbedere, mitt spredte folk, som offergave til mig.

¹⁰Dağılmış olan, bana tapan halkım,Kûş ırmaklarının ötesindenBana sunular getirecek.

¹¹På den dag skal du ikke mere skamme dig over alle de gjerninger hvormed du forbrøt dig mot mig; for da vil jeg rydde bort hos dig dem som jubler så stolt i din midte, og du skal ikke mere ophøie dig selv på mitt hellige berg.

¹¹Halkım bana yaptığı bunca kötülük yüzünden utandırılmayacak o gün.Çünkü gururlu, küstah olanları uzaklaştıracağım aralarından.Kutsal dağımda bir daha böbürlenmeyecekler.

¹²Men jeg vil levne hos dig et bøiet og ringe folk*, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn. / {* JES 57, 15.}

¹²Orada sadece benim adıma sığınan uysal ve alçakgönüllüleri bırakacağım.

¹³Israels rest skal ikke gjøre urett; de skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn; for de skal finne føde og leve i ro, og ingen skal forferde dem.

¹³İsraillilerden geride kalanlar haksızlık etmeyecek,Yalan söylemeyecek,Kimseyi aldatmayacak,Tok karna yatacaklar ve onları korkutan olmayacak.››

¹⁴Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Israel! Gled dig og fryd dig av fullt hjerte, Jerusalems datter!

¹⁴Ey Siyon kızı, ezgiler söyle!Ey İsrail, haykır!Yürekten sevin, sevinçle coş,Ey Yeruşalim kızı!

¹⁵Herren har tatt bort dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende; Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke mere se noget ondt.

¹⁵RAB senin cezanı kaldırdı,Kovdu düşmanlarını.İsrailin Kralı RAB seninle.Korkma artık kötülükten.

¹⁶På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke!

¹⁶O gün Yeruşalime denecek ki,‹‹Korkma, ey Siyon, gevşemesin ellerin.

¹⁷Herren din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder sig over dig med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over dig med fryderop.

¹⁷Tanrın RAB, o güçlü Kurtarıcı seninle.Alabildiğine sevinecek senin için,Sevgisiyle seni yenileyecek, ezgilerle coşacak.›› ‹‹Susacak››.

¹⁸Dem som sørger for høitidens skyld*, samler jeg - de er fra dig, vanære tynger på dem. / {* fordi de ikke kan holde nogen høitid.}

¹⁸RAB, ‹‹Bayramlar için çektiğiniz özlemleri sona erdireceğim›› diyor,‹‹Bunlar sizin için ağırlık ve utançtır.Sizi ezenlerin tümünü cezalandıracağım o gün.Düşkünleri kurtaracak, sürgünleri toplayacağım.Utanç içinde kaldıkları bütün ülkelerdeOnları yüceltip onurlandıracağım.O zaman sizi toplayıp yurdunuza geri getireceğim.Göreceksiniz, sizi yeniden bayındır kılacak,Dünyanın bütün halkları arasında yüceltip onurlandıracağım.››

¹⁹Se, jeg skal på den tid ha med alle dem å gjøre som har plaget dig, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret.

²⁰På den tid vil jeg føre eder hit, på den tid vil jeg sanke eder; for jeg vil gjøre eder til ry og til pris blandt alle jordens folk, når jeg gjør ende på eders fangenskap for eders øine, sier Herren.