¹Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

¹“Why aren’t times laid up by the Almighty? Why don’t those who know him see his days?

²Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

²There are people who remove the landmarks. They violently take away flocks, and feed them.

³Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

³They drive away the donkey of the fatherless, and they take the widow’s ox for a pledge.

⁴Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

⁴They turn the needy out of the way. The poor of the earth all hide themselves.

⁵Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

⁵Behold, as wild donkeys in the desert, they go forth to their work, seeking diligently for food. The wilderness yields them bread for their children.

⁶På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

⁶They cut their provender in the field. They glean the vineyard of the wicked.

⁷Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

⁷They lie all night naked without clothing, and have no covering in the cold.

⁸Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

⁸They are wet with the showers of the mountains, and embrace the rock for lack of a shelter.

⁹Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

⁹There are those who pluck the fatherless from the breast, and take a pledge of the poor,

¹⁰Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

¹⁰So that they go around naked without clothing. Being hungry, they carry the sheaves.

¹¹Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

¹¹They make oil within the walls of these men. They tread wine presses, and suffer thirst.

¹²Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹²From out of the populous city, men groan. The soul of the wounded cries out, yet God doesn’t regard the folly.

¹³Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

¹³“These are of those who rebel against the light. They don’t know its ways, nor stay in its paths.

¹⁴Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

¹⁴The murderer rises with the light. He kills the poor and needy. In the night he is like a thief.

¹⁵Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

¹⁵The eye also of the adulterer waits for the twilight, saying, ‘No eye shall see me.’ He disguises his face.

¹⁶I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

¹⁶In the dark they dig through houses. They shut themselves up in the daytime. They don’t know the light.

¹⁷For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁷For the morning is to all of them like thick darkness, for they know the terrors of the thick darkness.

¹⁸Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}

¹⁸“They are foam on the surface of the waters. Their portion is cursed in the earth. They don’t turn into the way of the vineyards.

¹⁹Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

¹⁹Drought and heat consume the snow waters, so does Sheol Sheol is the place of the dead. those who have sinned.

²⁰Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

²⁰The womb shall forget him. The worm shall feed sweetly on him. He shall be no more remembered. Unrighteousness shall be broken as a tree.

²¹Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

²¹He devours the barren who don’t bear. He shows no kindness to the widow.

²²Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}

²²Yet God preserves the mighty by his power. He rises up who has no assurance of life.

²³Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

²³God gives them security, and they rest in it. His eyes are on their ways.

²⁴De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

²⁴They are exalted; yet a little while, and they are gone. Yes, they are brought low, they are taken out of the way as all others, and are cut off as the tops of the ears of grain.

²⁵Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

²⁵If it isn’t so now, who will prove me a liar, and make my speech worth nothing?”