¹Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

¹Job again took up his parable, and said,

²Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

²“As God lives, who has taken away my right, the Almighty, who has made my soul bitter.

³- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

³(For the length of my life is still in me, and the spirit of God is in my nostrils);

⁴Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

⁴surely my lips shall not speak unrighteousness, neither shall my tongue utter deceit.

⁵Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

⁵Far be it from me that I should justify you. Until I die I will not put away my integrity from me.

⁶Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

⁶I hold fast to my righteousness, and will not let it go. My heart shall not reproach me so long as I live.

⁷La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

⁷“Let my enemy be as the wicked. Let him who rises up against me be as the unrighteous.

⁸For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

⁹Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

¹⁰Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

¹⁰Will he delight himself in the Almighty, and call on God at all times?

¹¹Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

¹¹I will teach you about the hand of God. That which is with the Almighty will I not conceal.

¹²I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

¹²Behold, all of you have seen it yourselves; why then have you become altogether vain?

¹³Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

¹³“This is the portion of a wicked man with God, the heritage of oppressors, which they receive from the Almighty.

¹⁴Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

¹⁴If his children are multiplied, it is for the sword. His offspring shall not be satisfied with bread.

¹⁵De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

¹⁵Those who remain of him shall be buried in death. His widows shall make no lamentation.

¹⁶Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

¹⁶Though he heap up silver as the dust, and prepare clothing as the clay;

¹⁷så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

¹⁷he may prepare it, but the just shall put it on, and the innocent shall divide the silver.

¹⁸Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

¹⁸He builds his house as the moth, as a booth which the watchman makes.

¹⁹Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.}

¹⁹He lies down rich, but he shall not do so again. He opens his eyes, and he is not.

²⁰Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

²⁰Terrors overtake him like waters. A storm steals him away in the night.

²¹Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

²¹The east wind carries him away, and he departs. It sweeps him out of his place.

²²Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

²²For it hurls at him, and does not spare, as he flees away from his hand.

²³Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

²³Men shall clap their hands at him, and shall hiss him out of his place.