1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1I am the man that has seen affliction by the rod of his wrath.
2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2He has led me and caused me to walk in darkness, and not in light.
3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3Surely against me he turns his hand again and again all the day.
4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4My flesh and my skin has he made old; he has broken my bones.
5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5He has built against me, and surrounded me with gall and travail.
6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6He has made me to dwell in dark places, as those that have been long dead.
7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7He has walled me about, that I can’t go forth; he has made my chain heavy.
8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8Yes, when I cry, and call for help, he shuts out my prayer.
9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9He has walled up my ways with cut stone; he has made my paths crooked.
10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10He is to me as a bear lying in wait, as a lion in secret places.
11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13He has caused the shafts of his quiver to enter into my kidneys.
14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14I am become a derision to all my people, and their song all the day.
15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15He has filled me with bitterness, he has sated me with wormwood.
16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16He has also broken my teeth with gravel stones; he has covered me with ashes.
17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17You have removed my soul far off from peace; I forgot prosperity.
18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18I said, My strength is perished, and my expectation from Yahweh.
19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19Remember my affliction and my misery, the wormwood and the gall.
20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20My soul still remembers them, and is bowed down within me.
21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21This I recall to my mind; therefore have I hope.
22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22It is because of Yahweh’s loving kindnesses that we are not consumed, because his compassion doesn’t fail.
23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23They are new every morning; great is your faithfulness.
24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24Yahweh is my portion, says my soul; therefore will I hope in him.
25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25Yahweh is good to those who wait for him, to the soul that seeks him.
26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26It is good that a man should hope and quietly wait for the salvation of Yahweh.
27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27It is good for a man that he bear the yoke in his youth.
28at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28Let him sit alone and keep silence, because he has laid it on him.
29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29Let him put his mouth in the dust, if so be there may be hope.
30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30Let him give his cheek to him who strikes him; let him be filled full with reproach.
31For Herren forkaster ikke til evig tid,
31For the Lord will not cast off forever.
32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32For though he cause grief, yet he will have compassion according to the multitude of his loving kindnesses.
33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33For he does not afflict willingly, nor grieve the children of men.
34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34To crush under foot all the prisoners of the earth,
35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35To turn aside the right of a man before the face of the Most High,
36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36To subvert a man in his cause, the Lord doesn’t approve.
37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37Who is he who says, and it comes to pass, when the Lord doesn’t command it?
38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38Doesn’t evil and good come out of the mouth of the Most High?
39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39Why does a living man complain, a man for the punishment of his sins?
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40Let us search and try our ways, and turn again to Yahweh.
41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41Let us lift up our heart with our hands to God The Hebrew word rendered “God” is “Elohim.” in the heavens.
42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42We have transgressed and have rebelled; you have not pardoned.
43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43You have covered with anger and pursued us; you have killed, you have not pitied.
44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44You have covered yourself with a cloud, so that no prayer can pass through.
45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45You have made us an off-scouring and refuse in the midst of the peoples.
46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46All our enemies have opened their mouth wide against us.
47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47Fear and the pit have come on us, devastation and destruction.
48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48My eye runs down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49My eye pours down, and doesn’t cease, without any intermission,
50før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50Until Yahweh look down, and see from heaven.
51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51My eye affects my soul, because of all the daughters of my city.
52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52They have chased me relentlessly like a bird, those who are my enemies without cause.
53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53They have cut off my life in the dungeon, and have cast a stone on me.
54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54Waters flowed over my head; I said, I am cut off.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55I called on your name, Yahweh, out of the lowest dungeon.
56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56You heard my voice; don’t hide your ear at my breathing, at my cry.
57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57You drew near in the day that I called on you; you said, Don’t be afraid.
58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58Lord, you have pleaded the causes of my soul; you have redeemed my life.
59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59Yahweh, you have seen my wrong. Judge my cause.
60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60You have seen all their vengeance and all their devices against me.
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61You have heard their reproach, Yahweh, and all their devices against me,
62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62The lips of those that rose up against me, and their device against me all the day.
63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63You see their sitting down, and their rising up; I am their song.
64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64You will render to them a recompense, Yahweh, according to the work of their hands.
65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65You will give them hardness of heart, your curse to them.
66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66You will pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of Yahweh.