¹Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

¹Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.

²Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

²Our inheritance is turned to strangers, Our houses to aliens.

³Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

³We are orphans and fatherless; Our mothers are as widows.

⁴Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

⁴We have drunken our water for money; Our wood is sold to us.

⁵Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

⁵Our pursuers are on our necks: We are weary, and have no rest.

⁶Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

⁶We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.

⁷Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

⁷Our fathers sinned, and are no more; We have borne their iniquities.

⁸Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

⁸Servants rule over us: There is none to deliver us out of their hand.

⁹Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

⁹We get our bread at the peril of our lives, Because of the sword of the wilderness.

¹⁰Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

¹⁰Our skin is black like an oven, Because of the burning heat of famine.

¹¹Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

¹¹They ravished the women in Zion, The virgins in the cities of Judah.

¹²Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

¹²Princes were hanged up by their hand: The faces of elders were not honored.

¹³Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

¹³The young men bare the mill; The children stumbled under the wood.

¹⁴De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

¹⁴The elders have ceased from the gate, The young men from their music.

¹⁵Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

¹⁵The joy of our heart is ceased; Our dance is turned into mourning.

¹⁶Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

¹⁶The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.

¹⁷Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

¹⁷For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;

¹⁸for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

¹⁸For the mountain of Zion, which is desolate: The foxes walk on it.

¹⁹Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

¹⁹You, Yahweh, remain forever; Your throne is from generation to generation.

²⁰Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

²⁰Why do you forget us forever, And forsake us so long time?

²¹Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

²¹Turn us to yourself, Yahweh, and we shall be turned. Renew our days as of old.

²²For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

²²But you have utterly rejected us; You are very angry against us.