¹Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

¹The whole company of them rose up and brought him before Pilate.

²og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

²They began to accuse him, saying, “We found this man perverting the nation, forbidding paying taxes to Caesar, and saying that he himself is Christ, a king.”

³Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

³Pilate asked him, “Are you the King of the Jews?” He answered him, “So you say.”

⁴Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

⁴Pilate said to the chief priests and the multitudes, “I find no basis for a charge against this man.”

⁵Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

⁵But they insisted, saying, “He stirs up the people, teaching throughout all Judea, beginning from Galilee even to this place.”

⁶Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

⁶But when Pilate heard Galilee mentioned, he asked if the man was a Galilean.

⁷og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

⁷When he found out that he was in Herod’s jurisdiction, he sent him to Herod, who was also in Jerusalem during those days.

⁸Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

⁸Now when Herod saw Jesus, he was exceedingly glad, for he had wanted to see him for a long time, because he had heard many things about him. He hoped to see some miracle done by him.

⁹Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

⁹He questioned him with many words, but he gave no answers.

¹⁰Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

¹⁰The chief priests and the scribes stood, vehemently accusing him.

¹¹Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

¹¹Herod with his soldiers humiliated him and mocked him. Dressing him in luxurious clothing, they sent him back to Pilate.

¹²Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

¹²Herod and Pilate became friends with each other that very day, for before that they were enemies with each other.

¹³Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

¹³Pilate called together the chief priests and the rulers and the people,

¹⁴og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

¹⁴and said to them, “You brought this man to me as one that perverts the people, and see, I have examined him before you, and found no basis for a charge against this man concerning those things of which you accuse him.

¹⁵Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

¹⁵Neither has Herod, for I sent you to him, and see, nothing worthy of death has been done by him.

¹⁶Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

¹⁶I will therefore chastise him and release him.”

¹⁷Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

¹⁷Now he had to release one prisoner to them at the feast.

¹⁸De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

¹⁸But they all cried out together, saying, “Away with this man! Release to us Barabbas!”—

¹⁹Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

¹⁹one who was thrown into prison for a certain revolt in the city, and for murder.

²⁰Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

²⁰Then Pilate spoke to them again, wanting to release Jesus,

²¹Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

²¹but they shouted, saying, “Crucify! Crucify him!”

²²Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

²²He said to them the third time, “Why? What evil has this man done? I have found no capital crime in him. I will therefore chastise him and release him.”

²³Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

²³But they were urgent with loud voices, asking that he might be crucified. Their voices and the voices of the chief priests prevailed.

²⁴Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

²⁴Pilate decreed that what they asked for should be done.

²⁵og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

²⁵He released him who had been thrown into prison for insurrection and murder, for whom they asked, but he delivered Jesus up to their will.

²⁶Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.

²⁶When they led him away, they grabbed one Simon of Cyrene, coming from the country, and laid on him the cross, to carry it after Jesus.

²⁷Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.

²⁷A great multitude of the people followed him, including women who also mourned and lamented him.

²⁸Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!

²⁸But Jesus, turning to them, said, “Daughters of Jerusalem, don’t weep for me, but weep for yourselves and for your children.

²⁹For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.

²⁹ For behold, the days are coming in which they will say, ‘Blessed are the barren, the wombs that never bore, and the breasts that never nursed.’

³⁰Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

³⁰ Then they will begin to tell the mountains, ‘Fall on us!’ and tell the hills, ‘Cover us.’ Hosea 10:8

³¹For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?

³¹ For if they do these things in the green tree, what will be done in the dry?”

³²Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.

³²There were also others, two criminals, led with him to be put to death.

³³Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.

³³When they came to the place that is called The Skull, they crucified him there with the criminals, one on the right and the other on the left.

³⁴Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.

³⁴Jesus said, “Father, forgive them, for they don’t know what they are doing.” Dividing his garments among them, they cast lots.

³⁵Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!

³⁵The people stood watching. The rulers with them also scoffed at him, saying, “He saved others. Let him save himself, if this is the Christ of God, his chosen one!”

³⁶Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:

³⁶The soldiers also mocked him, coming to him and offering him vinegar,

³⁷Er du jødenes konge, da frels dig selv!

³⁷and saying, “If you are the King of the Jews, save yourself!”

³⁸Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

³⁸An inscription was also written over him in letters of Greek, Latin, and Hebrew: “THIS IS THE KING OF THE JEWS.”

³⁹En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!

³⁹One of the criminals who was hanged insulted him, saying, “If you are the Christ, save yourself and us!”

⁴⁰Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?

⁴⁰But the other answered, and rebuking him said, “Don’t you even fear God, seeing you are under the same condemnation?

⁴¹Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.

⁴¹And we indeed justly, for we receive the due reward for our deeds, but this man has done nothing wrong.”

⁴²Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!

⁴²He said to Jesus, “Lord, remember me when you come into your Kingdom.”

⁴³Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

⁴³Jesus said to him, “Assuredly I tell you, today you will be with me in Paradise.”

⁴⁴Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,

⁴⁴It was now about the sixth hour Time was counted from sunrise, so the sixth hour was about noon. , and darkness came over the whole land until the ninth hour. 3:00 PM

⁴⁵og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

⁴⁵The sun was darkened, and the veil of the temple was torn in two.

⁴⁶Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

⁴⁶Jesus, crying with a loud voice, said, “Father, into your hands I commit my spirit!” Having said this, he breathed his last.

⁴⁷Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

⁴⁷When the centurion saw what was done, he glorified God, saying, “Certainly this was a righteous man.”

⁴⁸Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.

⁴⁸All the multitudes that came together to see this, when they saw the things that were done, returned home beating their breasts.

⁴⁹Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.

⁴⁹All his acquaintances, and the women who followed with him from Galilee, stood at a distance, watching these things.

⁵⁰Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

⁵⁰Behold, a man named Joseph, who was a member of the council, a good and righteous man

⁵¹han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;

⁵¹(he had not consented to their counsel and deed), from Arimathaea, a city of the Jews, who was also waiting for the Kingdom of God:

⁵²han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,

⁵²this man went to Pilate, and asked for Jesus’ body.

⁵³og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.

⁵³He took it down, and wrapped it in a linen cloth, and laid him in a tomb that was cut in stone, where no one had ever been laid.

⁵⁴Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.

⁵⁴It was the day of the Preparation, and the Sabbath was drawing near.

⁵⁵Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.

⁵⁵The women, who had come with him out of Galilee, followed after, and saw the tomb, and how his body was laid.

⁵⁶Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.

⁵⁶They returned, and prepared spices and ointments. On the Sabbath they rested according to the commandment.