¹Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,

¹Now it happened, while the multitude pressed on him and heard the word of God, that he was standing by the lake of Gennesaret.

²da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.

²He saw two boats standing by the lake, but the fishermen had gone out of them, and were washing their nets.

³Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.

³He entered into one of the boats, which was Simon’s, and asked him to put out a little from the land. He sat down and taught the multitudes from the boat.

⁴Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!

⁴When he had finished speaking, he said to Simon, “Put out into the deep, and let down your nets for a catch.”

⁵Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

⁵Simon answered him, “Master, we worked all night, and took nothing; but at your word I will let down the net.”

⁶Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.

⁶When they had done this, they caught a great multitude of fish, and their net was breaking.

⁷Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

⁷They beckoned to their partners in the other boat, that they should come and help them. They came, and filled both boats, so that they began to sink.

⁸Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.

⁸But Simon Peter, when he saw it, fell down at Jesus’ knees, saying, “Depart from me, for I am a sinful man, Lord.”

⁹For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;

⁹For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had caught;

¹⁰likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.

¹⁰and so also were James and John, sons of Zebedee, who were partners with Simon. Jesus said to Simon, “Don’t be afraid. From now on you will be catching people alive.”

¹¹Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

¹¹When they had brought their boats to land, they left everything, and followed him.

¹²Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.

¹²It happened, while he was in one of the cities, behold, there was a man full of leprosy. When he saw Jesus, he fell on his face, and begged him, saying, “Lord, if you want to, you can make me clean.”

¹³Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.

¹³He stretched out his hand, and touched him, saying, “I want to. Be made clean.” Immediately the leprosy left him.

¹⁴Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

¹⁴He commanded him to tell no one, “But go your way, and show yourself to the priest, and offer for your cleansing according to what Moses commanded, for a testimony to them.”

¹⁵Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;

¹⁵But the report concerning him spread much more, and great multitudes came together to hear, and to be healed by him of their infirmities.

¹⁶men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.

¹⁶But he withdrew himself into the desert, and prayed.

¹⁷Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:

¹⁷It happened on one of those days, that he was teaching; and there were Pharisees and teachers of the law sitting by, who had come out of every village of Galilee, Judea, and Jerusalem. The power of the Lord was with him to heal them.

¹⁸se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.

¹⁸Behold, men brought a paralyzed man on a cot, and they sought to bring him in to lay before Jesus.

¹⁹Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.

¹⁹Not finding a way to bring him in because of the multitude, they went up to the housetop, and let him down through the tiles with his cot into the midst before Jesus.

²⁰Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.

²⁰Seeing their faith, he said to him, “Man, your sins are forgiven you.”

²¹Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?

²¹The scribes and the Pharisees began to reason, saying, “Who is this that speaks blasphemies? Who can forgive sins, but God alone?”

²²Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?

²²But Jesus, perceiving their thoughts, answered them, “Why are you reasoning so in your hearts?

²³Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

²³ Which is easier to say, ‘Your sins are forgiven you;’ or to say, ‘Arise and walk?’

²⁴Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

²⁴ But that you may know that the Son of Man has authority on earth to forgive sins” (he said to the paralyzed man), “I tell you, arise, and take up your cot, and go to your house.”

²⁵Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.

²⁵Immediately he rose up before them, and took up that which he was laying on, and departed to his house, glorifying God.

²⁶Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!

²⁶Amazement took hold on all, and they glorified God. They were filled with fear, saying, “We have seen strange things today.”

²⁷Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!

²⁷After these things he went out, and saw a tax collector named Levi sitting at the tax office, and said to him, “Follow me!”

²⁸Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.

²⁸He left everything, and rose up and followed him.

²⁹Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.

²⁹Levi made a great feast for him in his house. There was a great crowd of tax collectors and others who were reclining with them.

³⁰Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?

³⁰Their scribes and the Pharisees murmured against his disciples, saying, “Why do you eat and drink with the tax collectors and sinners?”

³¹Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;

³¹Jesus answered them, “Those who are healthy have no need for a physician, but those who are sick do.

³²jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

³² I have not come to call the righteous, but sinners to repentance.”

³³De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.

³³They said to him, “Why do John’s disciples often fast and pray, likewise also the disciples of the Pharisees, but yours eat and drink?”

³⁴Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

³⁴He said to them, “Can you make the friends of the bridegroom fast, while the bridegroom is with them?

³⁵Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.

³⁵ But the days will come when the bridegroom will be taken away from them. Then they will fast in those days.”

³⁶Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.

³⁶He also told a parable to them. “No one puts a piece from a new garment on an old garment, or else he will tear the new, and also the piece from the new will not match the old.

³⁷Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;

³⁷ No one puts new wine into old wineskins, or else the new wine will burst the skins, and it will be spilled, and the skins will be destroyed.

³⁸men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.

³⁸ But new wine must be put into fresh wineskins, and both are preserved.

³⁹Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.

³⁹ No man having drunk old wine immediately desires new, for he says, ‘The old is better.’”