¹Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

¹Then the Pharisees, and some of the scribes gathered together to him, having come from Jerusalem.

²Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

²Now when they saw some of his disciples eating bread with defiled, that is, unwashed, hands, they found fault.

³fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

³(For the Pharisees, and all the Jews, don’t eat unless they wash their hands and forearms, holding to the tradition of the elders.

⁴og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

⁴They don’t eat when they come from the marketplace, unless they bathe themselves, and there are many other things, which they have received to hold to: washings of cups, pitchers, bronze vessels, and couches.)

⁵Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

⁵The Pharisees and the scribes asked him, “Why don’t your disciples walk according to the tradition of the elders, but eat their bread with unwashed hands?”

⁶Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁶He answered them, “Well did Isaiah prophesy of you hypocrites, as it is written, ‘This people honors me with their lips, but their heart is far from me.

⁷men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

⁷ But in vain do they worship me, teaching as doctrines the commandments of men.’ Isaiah 29:13

⁸I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

⁸ “For you set aside the commandment of God, and hold tightly to the tradition of men—the washing of pitchers and cups, and you do many other such things.”

⁹Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

⁹He said to them, “Full well do you reject the commandment of God, that you may keep your tradition.

¹⁰For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

¹⁰ For Moses said, ‘Honor your father and your mother;’ Exodus 20:12; Deuteronomy 5:16 and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’ Exodus 21:17; Leviticus 20:9

¹¹men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

¹¹ But you say, ‘If a man tells his father or his mother, “Whatever profit you might have received from me is Corban Corban is a Hebrew word for an offering devoted to God. , that is to say, given to God”;’

¹²så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

¹² then you no longer allow him to do anything for his father or his mother,

¹³og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

¹³ making void the word of God by your tradition, which you have handed down. You do many things like this.”

¹⁴Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

¹⁴He called all the multitude to himself, and said to them, “Hear me, all of you, and understand.

¹⁵Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

¹⁵ There is nothing from outside of the man, that going into him can defile him; but the things which proceed out of the man are those that defile the man.

¹⁶Om nogen har ører å høre med, han høre!

¹⁶ If anyone has ears to hear, let him hear!”

¹⁷Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

¹⁷When he had entered into a house away from the multitude, his disciples asked him about the parable.

¹⁸Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

¹⁸He said to them, “Are you thus without understanding also? Don’t you perceive that whatever goes into the man from outside can’t defile him,

¹⁹Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

¹⁹ because it doesn’t go into his heart, but into his stomach, then into the latrine, thus purifying all foods or, making all foods clean ?”

²⁰Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

²⁰He said, “That which proceeds out of the man, that defiles the man.

²¹For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

²¹ For from within, out of the hearts of men, proceed evil thoughts, adulteries, sexual sins, murders, thefts,

²²hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

²² covetings, wickedness, deceit, lustful desires, an evil eye, blasphemy, pride, and foolishness.

²³Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

²³ All these evil things come from within, and defile the man.”

²⁴Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

²⁴From there he arose, and went away into the borders of Tyre and Sidon. He entered into a house, and didn’t want anyone to know it, but he couldn’t escape notice.

²⁵men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

²⁵For a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.

²⁶Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

²⁶Now the woman was a Greek, a Syrophoenician by race. She begged him that he would cast the demon out of her daughter.

²⁷Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁷But Jesus said to her, “Let the children be filled first, for it is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs.”

²⁸Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

²⁸But she answered him, “Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”

²⁹Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

²⁹He said to her, “For this saying, go your way. The demon has gone out of your daughter.”

³⁰Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

³⁰She went away to her house, and found the child having been laid on the bed, with the demon gone out.

³¹Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

³¹Again he departed from the borders of Tyre and Sidon, and came to the sea of Galilee, through the midst of the region of Decapolis.

³²Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

³²They brought to him one who was deaf and had an impediment in his speech. They begged him to lay his hand on him.

³³Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

³³He took him aside from the multitude, privately, and put his fingers into his ears, and he spat, and touched his tongue.

³⁴og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

³⁴Looking up to heaven, he sighed, and said to him, “Ephphatha!” that is, “Be opened!”

³⁵Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

³⁵Immediately his ears were opened, and the impediment of his tongue was released, and he spoke clearly.

³⁶Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

³⁶He commanded them that they should tell no one, but the more he commanded them, so much the more widely they proclaimed it.

³⁷Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.

³⁷They were astonished beyond measure, saying, “He has done all things well. He makes even the deaf hear, and the mute speak!”