¹Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.

¹He said to them, “Most certainly I tell you, there are some standing here who will in no way taste death until they see the Kingdom of God come with power.”

²Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,

²After six days Jesus took with him Peter, James, and John, and brought them up onto a high mountain privately by themselves, and he was changed into another form in front of them.

³og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.

³His clothing became glistening, exceedingly white, like snow, such as no launderer on earth can whiten them.

⁴Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.

⁴Elijah and Moses appeared to them, and they were talking with Jesus.

⁵Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!

⁵Peter answered Jesus, “Rabbi, it is good for us to be here. Let’s make three tents: one for you, one for Moses, and one for Elijah.”

⁶Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.

⁶For he didn’t know what to say, for they were very afraid.

⁷Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!

⁷A cloud came, overshadowing them, and a voice came out of the cloud, “This is my beloved Son. Listen to him.”

⁸Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.

⁸Suddenly looking around, they saw no one with them any more, except Jesus only.

⁹Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.

⁹As they were coming down from the mountain, he commanded them that they should tell no one what things they had seen, until after the Son of Man had risen from the dead.

¹⁰Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.

¹⁰They kept this saying to themselves, questioning what the “rising from the dead” meant.

¹¹Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?

¹¹They asked him, saying, “Why do the scribes say that Elijah must come first?”

¹²Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.

¹²He said to them, “Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?

¹³Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.

¹³ But I tell you that Elijah has come, and they have also done to him whatever they wanted to, even as it is written about him.”

¹⁴Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.

¹⁴Coming to the disciples, he saw a great multitude around them, and scribes questioning them.

¹⁵Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.

¹⁵Immediately all the multitude, when they saw him, were greatly amazed, and running to him greeted him.

¹⁶Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?

¹⁶He asked the scribes, “What are you asking them?”

¹⁷Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;

¹⁷One of the multitude answered, “Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;

¹⁸og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.

¹⁸and wherever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, and grinds his teeth, and wastes away. I asked your disciples to cast it out, and they weren’t able.”

¹⁹Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?

¹⁹He answered him, “Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me.”

²⁰Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.

²⁰They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.

²¹Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;

²¹He asked his father, “How long has it been since this has come to him?” He said, “From childhood.

²²og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!

²²Often it has cast him both into the fire and into the water, to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us, and help us.”

²³Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.

²³Jesus said to him, “If you can believe, all things are possible to him who believes.”

²⁴Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!

²⁴Immediately the father of the child cried out with tears, “I believe. Help my unbelief!”

²⁵Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!

²⁵When Jesus saw that a multitude came running together, he rebuked the unclean spirit, saying to him, “You mute and deaf spirit, I command you, come out of him, and never enter him again!”

²⁶Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.

²⁶Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, “He is dead.”

²⁷Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.

²⁷But Jesus took him by the hand, and raised him up; and he arose.

²⁸Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

²⁸When he had come into the house, his disciples asked him privately, “Why couldn’t we cast it out?”

²⁹Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.

²⁹He said to them, “This kind can come out by nothing, except by prayer and fasting.”

³⁰Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;

³⁰They went out from there, and passed through Galilee. He didn’t want anyone to know it.

³¹for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.

³¹For he was teaching his disciples, and said to them, “The Son of Man is being handed over to the hands of men, and they will kill him; and when he is killed, on the third day he will rise again.”

³²Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.

³²But they didn’t understand the saying, and were afraid to ask him.

³³Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?

³³He came to Capernaum, and when he was in the house he asked them, “What were you arguing among yourselves on the way?”

³⁴Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.

³⁴But they were silent, for they had disputed one with another on the way about who was the greatest.

³⁵Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.

³⁵He sat down, and called the twelve; and he said to them, “If any man wants to be first, he shall be last of all, and servant of all.”

³⁶Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:

³⁶He took a little child, and set him in their midst. Taking him in his arms, he said to them,

³⁷Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.

³⁷ “Whoever receives one such little child in my name, receives me, and whoever receives me, doesn’t receive me, but him who sent me.”

³⁸Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.

³⁸John said to him, “Teacher, we saw someone who doesn’t follow us casting out demons in your name; and we forbade him, because he doesn’t follow us.”

³⁹Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.

³⁹But Jesus said, “Don’t forbid him, for there is no one who will do a mighty work in my name, and be able quickly to speak evil of me.

⁴⁰For den som ikke er imot oss, er med oss.

⁴⁰ For whoever is not against us is on our side.

⁴¹For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.

⁴¹ For whoever will give you a cup of water to drink in my name, because you are Christ’s, most certainly I tell you, he will in no way lose his reward.

⁴²Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.

⁴² Whoever will cause one of these little ones who believe in me to stumble, it would be better for him if he were thrown into the sea with a millstone hung around his neck.

⁴³Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild,

⁴³ If your hand causes you to stumble, cut it off. It is better for you to enter into life maimed, rather than having your two hands to go into Gehenna, or, Hell into the unquenchable fire,

⁴⁴hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁴ ‘where their worm doesn’t die, and the fire is not quenched.’

⁴⁵Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede,

⁴⁵ If your foot causes you to stumble, cut it off. It is better for you to enter into life lame, rather than having your two feet to be cast into Gehenna, or, Hell into the fire that will never be quenched—

⁴⁶hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁶ ‘where their worm doesn’t die, and the fire is not quenched.’

⁴⁷Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede,

⁴⁷ If your eye causes you to stumble, cast it out. It is better for you to enter into the Kingdom of God with one eye, rather than having two eyes to be cast into the Gehenna or, Hell of fire,

⁴⁸hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

⁴⁸ ‘where their worm doesn’t die, and the fire is not quenched.’ Isaiah 66:24

⁴⁹For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.

⁴⁹ For everyone will be salted with fire, and every sacrifice will be seasoned with salt.

⁵⁰Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!

⁵⁰ Salt is good, but if the salt has lost its saltiness, with what will you season it? Have salt in yourselves, and be at peace with one another.”