¹På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

¹At that time, Herod the tetrarch heard the report concerning Jesus,

²og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

²and said to his servants, “This is John the Baptizer. He is risen from the dead. That is why these powers work in him.”

³Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

³For Herod had laid hold of John, and bound him, and put him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife.

⁴For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

⁴For John said to him, “It is not lawful for you to have her.”

⁵Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

⁵When he would have put him to death, he feared the multitude, because they counted him as a prophet.

⁶Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

⁶But when Herod’s birthday came, the daughter of Herodias danced among them and pleased Herod.

⁷derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

⁷Whereupon he promised with an oath to give her whatever she should ask.

⁸Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

⁸She, being prompted by her mother, said, “Give me here on a platter the head of John the Baptizer.”

⁹Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

⁹The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

¹⁰og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

¹⁰and he sent and beheaded John in the prison.

¹¹Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

¹¹His head was brought on a platter, and given to the young lady: and she brought it to her mother.

¹²Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

¹²His disciples came, and took the body, and buried it; and they went and told Jesus.

¹³Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

¹³Now when Jesus heard this, he withdrew from there in a boat, to a deserted place apart. When the multitudes heard it, they followed him on foot from the cities.

¹⁴Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

¹⁴Jesus went out, and he saw a great multitude. He had compassion on them, and healed their sick.

¹⁵Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

¹⁵When evening had come, his disciples came to him, saying, “This place is deserted, and the hour is already late. Send the multitudes away, that they may go into the villages, and buy themselves food.”

¹⁶Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

¹⁶But Jesus said to them, “They don’t need to go away. You give them something to eat.”

¹⁷De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

¹⁷They told him, “We only have here five loaves and two fish.”

¹⁸Men han sa: Hent dem hit til mig!

¹⁸He said, “Bring them here to me.”

¹⁹Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

¹⁹He commanded the multitudes to sit down on the grass; and he took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he blessed, broke and gave the loaves to the disciples, and the disciples gave to the multitudes.

²⁰Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

²⁰They all ate, and were filled. They took up twelve baskets full of that which remained left over from the broken pieces.

²¹Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

²¹Those who ate were about five thousand men, besides women and children.

²²Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

²²Immediately Jesus made the disciples get into the boat, and to go ahead of him to the other side, while he sent the multitudes away.

²³Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

²³After he had sent the multitudes away, he went up into the mountain by himself to pray. When evening had come, he was there alone.

²⁴Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

²⁴But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.

²⁵Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

²⁵In the fourth watch of the night, The night was equally divided into four watches, so the fourth watch is approximately 3:00 A. M. to sunrise. Jesus came to them, walking on the sea. see Job 9:8

²⁶Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

²⁶When the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, “It’s a ghost!” and they cried out for fear.

²⁷Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

²⁷But immediately Jesus spoke to them, saying “Cheer up! It is I! or, I AM! Don’t be afraid.”

²⁸Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

²⁸Peter answered him and said, “Lord, if it is you, command me to come to you on the waters.”

²⁹Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

²⁹He said, “Come!” Peter stepped down from the boat, and walked on the waters to come to Jesus.

³⁰Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

³⁰But when he saw that the wind was strong, he was afraid, and beginning to sink, he cried out, saying, “Lord, save me!”

³¹Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

³¹Immediately Jesus stretched out his hand, took hold of him, and said to him, “You of little faith, why did you doubt?”

³²Og da de steg i båten, la vinden sig.

³²When they got up into the boat, the wind ceased.

³³Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

³³Those who were in the boat came and worshiped him, saying, “You are truly the Son of God!”

³⁴Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

³⁴When they had crossed over, they came to the land of Gennesaret.

³⁵Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

³⁵When the people of that place recognized him, they sent into all that surrounding region, and brought to him all who were sick,

³⁶og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

³⁶and they begged him that they might just touch the fringe or, tassel of his garment. As many as touched it were made whole.