¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

¹Jesus answered and spoke again in parables to them, saying,

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

² “The Kingdom of Heaven is like a certain king, who made a marriage feast for his son,

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

³ and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁴ Again he sent out other servants, saying, ‘Tell those who are invited, “Behold, I have prepared my dinner. My cattle and my fatlings are killed, and all things are ready. Come to the marriage feast!”’

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁵ But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise,

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁶ and the rest grabbed his servants, and treated them shamefully, and killed them.

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁷ When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁸ “Then he said to his servants, ‘The wedding is ready, but those who were invited weren’t worthy.

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

⁹ Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the marriage feast.’

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹⁰ Those servants went out into the highways, and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹¹ But when the king came in to see the guests, he saw there a man who didn’t have on wedding clothing,

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹² and he said to him, ‘Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?’ He was speechless.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹³ Then the king said to the servants, ‘Bind him hand and foot, take him away, and throw him into the outer darkness; there is where the weeping and grinding of teeth will be.’

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁴ For many are called, but few chosen.”

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁵Then the Pharisees went and took counsel how they might entrap him in his talk.

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁶They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, “Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter whom you teach, for you aren’t partial to anyone.

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁷Tell us therefore, what do you think? Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not?”

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁸But Jesus perceived their wickedness, and said, “Why do you test me, you hypocrites?

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

¹⁹ Show me the tax money.” They brought to him a denarius.

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²⁰He asked them, “Whose is this image and inscription?”

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²¹They said to him, “Caesar’s.” Then he said to them, “Give therefore to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²²When they heard it, they marveled, and left him, and went away.

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²³On that day Sadducees (those who say that there is no resurrection) came to him. They asked him,

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁴saying, “Teacher, Moses said, ‘If a man dies, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed for his brother.’

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁵Now there were with us seven brothers. The first married and died, and having no seed left his wife to his brother.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁶In the same way, the second also, and the third, to the seventh.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁷After them all, the woman died.

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁸In the resurrection therefore, whose wife will she be of the seven? For they all had her.”

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

²⁹But Jesus answered them, “You are mistaken, not knowing the Scriptures, nor the power of God.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³⁰ For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are like God’s angels in heaven.

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³¹ But concerning the resurrection of the dead, haven’t you read that which was spoken to you by God, saying,

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³² ‘I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob?’ Exodus 3:6 God is not the God of the dead, but of the living.”

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³³When the multitudes heard it, they were astonished at his teaching.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁴But the Pharisees, when they heard that he had silenced the Sadducees, gathered themselves together.

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁵One of them, a lawyer, asked him a question, testing him.

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁶“Teacher, which is the greatest commandment in the law?”

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁷Jesus said to him, “‘You shall love the Lord your God with all your heart, with all your soul, and with all your mind.’ Deuteronomy 6:5

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁸ This is the first and great commandment.

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

³⁹ A second likewise is this, ‘You shall love your neighbor as yourself.’ Leviticus 19:18

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴⁰ The whole law and the prophets depend on these two commandments.”

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴¹Now while the Pharisees were gathered together, Jesus asked them a question,

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴²saying, “What do you think of the Christ? Whose son is he?” They said to him, “Of David.”

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴³He said to them, “How then does David in the Spirit call him Lord, saying,

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁴ ‘The Lord said to my Lord, sit on my right hand, until I make your enemies a footstool for your feet?’ Psalm 110:1

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁵ “If then David calls him Lord, how is he his son?”

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

⁴⁶No one was able to answer him a word, neither did any man dare ask him any more questions from that day forth.