¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

¹We have heard with our ears, God; our fathers have told us, what work you did in their days, in the days of old.

²Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

²You drove out the nations with your hand, but you planted them. You afflicted the peoples, but you spread them abroad.

³Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

³For they didn’t get the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them; but your right hand, and your arm, and the light of your face, because you were favorable to them.

⁴For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

⁴You are my King, God. Command victories for Jacob!

⁵Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

⁵Through you, will we push down our adversaries. Through your name, will we tread them under who rise up against us.

⁶Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

⁶For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.

⁷For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

⁷But you have saved us from our adversaries, and have shamed those who hate us.

⁸men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁸In God we have made our boast all day long, we will give thanks to your name forever. Selah.

⁹Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

⁹But now you rejected us, and brought us to dishonor, and don’t go out with our armies.

¹⁰Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

¹⁰You make us turn back from the adversary. Those who hate us take spoil for themselves.

¹¹Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

¹¹You have made us like sheep for food, and have scattered us among the nations.

¹²Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

¹²You sell your people for nothing, and have gained nothing from their sale.

¹³Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

¹³You make us a reproach to our neighbors, a scoffing and a derision to those who are around us.

¹⁴Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

¹⁴You make us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.

¹⁵Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

¹⁵All day long my dishonor is before me, and shame covers my face,

¹⁶Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁶At the taunt of one who reproaches and verbally abuses, because of the enemy and the avenger.

¹⁷når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

¹⁷All this has come on us, yet have we not forgotten you, Neither have we been false to your covenant.

¹⁸Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

¹⁸Our heart has not turned back, neither have our steps strayed from your path,

¹⁹Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

¹⁹Though you have crushed us in the haunt of jackals, and covered us with the shadow of death.

²⁰så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

²⁰If we have forgotten the name of our God, or spread forth our hands to a strange god;

²¹Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

²¹won’t God search this out? For he knows the secrets of the heart.

²²skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

²²Yes, for your sake we are killed all day long. We are regarded as sheep for the slaughter.

²³Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

²³Wake up! Why do you sleep, Lord? The word translated “Lord” is “Adonai.” Arise! Don’t reject us forever.

²⁴Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

²⁴Why do you hide your face, and forget our affliction and our oppression?

²⁵Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

²⁵For our soul is bowed down to the dust. Our body clings to the earth.

²⁶For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

²⁶Rise up to help us. Redeem us for your loving kindness’ sake.

²⁷Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!