1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
1Hear us, Shepherd of Israel, you who lead Joseph like a flock, you who sit above the cherubim, shine forth.
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up your might! Come to save us!
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3Turn us again, God. Cause your face to shine, and we will be saved.
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4Yahweh God of Armies, How long will you be angry against the prayer of your people?
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5You have fed them with the bread of tears, and given them tears to drink in large measure.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6You make us a source of contention to our neighbors. Our enemies laugh among themselves.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7Turn us again, God of Armies. Cause your face to shine, and we will be saved.
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8You brought a vine out of Egypt. You drove out the nations, and planted it.
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9You cleared the ground for it. It took deep root, and filled the land.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10The mountains were covered with its shadow. Its boughs were like God’s cedars.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11It sent out its branches to the sea, Its shoots to the River.
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12Why have you broken down its walls, so that all those who pass by the way pluck it?
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13The boar out of the wood ravages it. The wild animals of the field feed on it.
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14Turn again, we beg you, God of Armies. Look down from heaven, and see, and visit this vine,
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15the stock which your right hand planted, the branch that you made strong for yourself.
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16It’s burned with fire. It’s cut down. They perish at your rebuke.
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17Let your hand be on the man of your right hand, on the son of man whom you made strong for yourself.
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18So we will not turn away from you. Revive us, and we will call on your name.
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19Turn us again, Yahweh God of Armies. Cause your face to shine, and we will be saved.
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!