1Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
1 Li ma leen di wax, mooy lii: doom ji war a donni baayam, fi ak mu ngi cig ndaw, ak lu ko alal jiy lew lépp, du wuute dara ak jaam.
2men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
2 Ñi ko yore tey sàmm alalam ñoo koy yilif, ba jamono ji ko baayam àppaloon mat.
3Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
3 Nun itam naka noonu, laata nuy mat, aaday àddina ñoo nu nootoon, ba def nu ni ay jaam.
4men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
4 Waaye bi àpp bi Yàlla tëraloon matee, yónni na Doomam, mu juddoo ci jigéen, ci biir yoonu Musaa,
5forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
5 ngir jot ñi yoon wi nootoon, ndax Yàlla jàpp nu ni ay doomam.
6Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
6 Gannaaw doomi Yàlla ngeen nag, Yàlla yónni na Xelu Doomam ci sunu xol, mu koy wooye nii: «Abba,» maanaam «Baay.»
7Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
7 Noonu dootuloo jaam, doom nga. Te ndegam doom nga, Yàlla jagleel na la cér ci xéewal, yi mu dencal ay doomam.
8Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
8 Bu jëkk, bi ngeen xamagul Yàlla, yéena ngi doon jaamu yeneen yu ñu daan bokkaaleel Yàlla.
9men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
9 Waaye léegi nag bi ngeen xamee Yàlla, walla boog bi leen Yàlla xàmmee, nan ngeen man a def, bay delluwaat ca aaday àddina? Aada yooyee ñàkk doole te ñàkk njariñ, lu tax ngeen bëgg, ñu nootaat leen?
10I tar vare på dager og måneder og tider og år;
10 Yéena ngi fonk bés yi, weer yi, màggal yi ak at yi!
11jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
11 Sama xel dalul ci yéen, ngir ragal sama coono ci yéen neen.
12Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
12 Bokk yi, dama leen di ñaan, ngeen mel ni man, ndaxte man itam fekksi naa leen ci seen xalaat. Tooñuleen ma.
13men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
13 Xam ngeen ne, sama wopp moo taxoon, ma yégal leen xebaar bu baax bi.
14og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
14 Coono, gi leen sama wopp tegoon, taxul ngeen bañ ma, taxul ngeen séexlu ma. Waaye teeru ngeen ma, ni bu ngeen doon teeru malaakam Yàlla walla Yeesu Kirist.
15Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
15 Waaw, fan la seen mbég jaar? Ndaxte seedeel naa leen ne, su ngeen ko manoon, kon luqi ngeen seeni bët, jox ma.
16Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
16 Ndax dëgg, gi ma leen wax, moo tax ngeen def ma ab noon?
17De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
17 Nit ñooñu leen di farle, seen mébét baaxul. Dañu leen a bëgg a tàggale ak nun, ngir ngeen far ak ñoom.
18Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
18 Farle baax na, bu àndee ak mébét mu baax. Waaye bu sama jëmm rekk tax ngeen koy def.
19Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
19 Sama doom yi! Yéena tax may dellu ci metit ni kuy matu, ba kera jikkoy Kirist di mat ci yéen.
20Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
20 Léegi bëggoon naa nekk ci seen biir, ngir man a jubbanti sama kàddu, ndaxte xamatuma nu may doxale ak yéen!
21Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
21 Yéen ñi bëgg a topp yoon wi, xanaa xamuleen li yoonu Musaa wi wax?
22Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
22 Mbind mi nee na: Ibraayma am na ñaari doom; ki jaam bi jur ak ki gor si jur.
23men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
23 Doomu jaam bi juddu na ni bépp doom, waaye doom, ji mu am ak jabaram, juddu na ci kaw digeb Yàlla.
24I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
24 Loolu nag am na lu muy misaal. Ñaari jigéen ñi dañoo bijji ñaari kóllëre. Benn bi di Ajara, mooy wone kóllëre, gi Yàlla fasoon ca tundu Sinayi. Ay jaam lay jur.
25For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
25 Ajara moomu mooy tundu Sinayi, wi nekk ca réewu Arabi. Te it mooy misaalu dëkku Yerusalem, bi fi nekk tey. Ndaxte moom ak ay doomam yépp ay jaam lañu.
26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
26 Waaye Yerusalem, ga ca kaw, mooy gor si. Moom mooy sunu ndey.
27for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
27 Ndaxte Mbind mi nee na:«Bégal, yaw jigéen ji dul jur,te musul a am doom.Reeyal te bànneexu,yaw mi musul a xam coonob mat,ndaxte jigéen ji ñu faalewulmoo gën a jaboot ki nekk ak jëkkëram.»
28Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
28 Yéen bokk yi, yéenay doom yi ñu dige woon, niki Isaaxa.
29Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
29 Waaye doom ji juddoo ni bépp doom, dafa daan sonal doom ji juddoo ci dooley Xelum Yàlla. Te loolu mooy law ba léegi.
30Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
30 Lu ci Mbind mi wax nag? Nee na: «Dàqal jaam bi ak doomam, ndaxte doomu jaam bi warul a bokk cér ak doomu gor si ci ndono.»
31Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
31 Kon nag bokk yi, nun dunu doomi jaam, ay doomi gor lanu.