¹Huan, Ahab in Elija thilhih tengteng, namsau a jawlnei tengteng a thah thute toh Jezebel a hilh a.

¹Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og om alle dem han hadde drept med sverdet - alle profetene.

²Huchiin Elija kiangah, huai mite laka mi khat hinna bangin jingchianga hichi hun ma a na hinna ka hon bawlsak sam kei leh Pathian ten a lohloh uh honloh mai u henla, huai sanga thupi jaw inleng, chiin mi a sawla.

²Da sendte Jesabel bud til Elias og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.

³Huchiin a laua, a thou a, a tai a, Juda gama Beer-seba khua a vatunga, huaiah a sikha a nusia hi.

³Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'erseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake,

⁴Amah bel gamdai ah ni khat a phak ah a hoh a, juniper sing nuaiah a tu a; huan, sih a ngenta hi, hun ta hi; Toupa aw, tuin ka hinna la maiin, ka pute sang inlah ka hoih tuan ngal keia, achia.

⁴og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.

⁵Huchiin juniper sing nuaiah a luma, a ihmuta hi; huan, ngaiin, angel in a hongkhoih a, akiangah, thou inla ne in, achia.

⁵Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et!

⁶Huan, a en vialviala, ngaiin, a lu chinah tanghou pei, suang sa a hai minsa leh, tuithawl ana om a. Huchiin a ne a, a dawn a, a lum nawn hi.

⁶Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen.

⁷Huan, Toupa angel a hongpai kik nawn a, a hong khoiha, thou inla, ne in, na paina ding nanga din a thupi lua hi, achia.

⁷Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang.

⁸Huan, a thou a, a nein a dawn a, huchiin ann jiak in Pathian tang Horeb tan ni sawm li leh jan sawm li a pai a.

⁸Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.

⁹Huan, huai a kokhuk khat ava tunga, huaiah a omta a; huan, ngaiin, Toupa thu a kiangah a hongtunga, a kiangah, hiaiah bang na hih a, Elija? Achia.

⁹Der gikk han inn i hulen* og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? / {* 2MO 33, 22.}

¹⁰Aman, Toupa, sepaih te Pathian a dingin phatuam kangai mahmah jela, Israel suanten lah na thukhun a leh ngatsan ua, na maitam te a chimsak ua, na jawlnei te namsau in a satlum ngal ua; a omlai lah kei kia ka hia, ka hinna honlak sak a tum uh hi, achia.

¹⁰Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.

¹¹Huan, aman, va pawtkhia inla, hua tangah Toupa maah va dingin, achia. Huan, ngaiin, Toupa a hongpai a, huihpi hat mahmah in tangte Toupa maah amut khanga, suangpi a kitam phiakphuak ua; himahleh huaiah Toupa a om kei: huan, huih nun khitin jin a hongling a; himahleh jinling ah Toupa a om kei;

¹¹Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet;

¹²Huan, jinlin khitin mei a hongpawt a; himahleh nei ah Toupa a om kei; huan, mei nung in aw ngat ngeingei a hong pawt.

¹²og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen.

¹³Huan, hichi ahia, Elija in huai a jakin a puanin a mai a khuh a, ava pawtkhia a, kokhuk kongpi ah ava ding a. Huan, ngaiin, aw in a kiangah, hiaiah bang na hih Elija? A hongchi a.

¹³Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias?

¹⁴Huan, aman, Toupa, sepaihte Pathian a dingin phatuam ka nei mahmah jela, Israel suante lah na thukhun a lehngatsan ua, na maitam te a chimsak ua, na jawlnei te namsau in a satlum ngal ua; a omlai kei ka hia, ka hinna honlak sak a tum uh, achia.

¹⁴Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene lilbake og de står mig efter livet.

¹⁵Huan, Toupa a kiangah, Pai nawnta inla, gamdai lamah Damaska khua ah paiin: na tun chiangin Suria kumpipa dingin Hazael sathau na nilh dinga;

¹⁵Da sa Herren til ham: Gå tilbake igjen og ta veien til ørkenen ved Damaskus og gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!

¹⁶Huan, Israel kumpipa dingin Nimsi tapa Jehu sathau na nilh ding; huan, na sika jawlnei hi dingin Abelmehol khua a mi Saphat tapa Elisa leng sathau na nilh ding.

¹⁶Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

¹⁷Huan, hichi ahi dinga, Hazael namsau pel peuhmah Jehu in a that dinga; huan, Jehu namsau pel peuhmah Elisa in a that ding.

¹⁷Og det skal gå så, at den som slipper unda Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unda Jehus sverd, skal Elisa drepe.

¹⁸Himahleh Israel gamah Baal ma a khukdin ngei nailou leh, tawp ngei nailou mi sangsagih kei a din ka hum ding hi, achia.

¹⁸Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøid kne for Ba'al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.

¹⁹Huchiin huai a kipan a pawtkhia a, Saphat tapa Elisa ava mukhia a, aman lei ana leta, a maah bawng tuak sawm leh nih a om a, a sawm leh nihna amah mah in ana hawla; huan, Elija in ava naih a, a puan a liangbat saka.

¹⁹Da han nu gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløie; tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte par; og Elias gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham.

²⁰Huan, bawng te a paisan a, Elija a delh a, ka nu leh ka pa kava tawp tadih phot ding, huchiin ka honjui ding, achia. Huan, aman a kiangah, va pai nawn lechin ake, bang kon chih a eita? Achia.Huan, amah jui lai a kika, bawng tuak khat a hawl a gou a, asa bawng vante in a huan a, a mite a hawm a, a ne uh. Huchiin a thou a, Elija a delh a, ana a sepsak ta hi.

²⁰Da forlot han oksene og sprang efter Elias og sa: La mig først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge dig! Han svarte: Vel, gå hjem! For hvad har jeg vel gjort med dig?

²¹Huan, amah jui lai a kika, bawng tuak khat a hawl a gou a, asa bawng vante in a huan a, a mite a hawm a, a ne uh. Huchiin a thou a, Elija a delh a, ana a sepsak ta hi.

²¹Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser* og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham. / {* dem han hadde pløid med.}