¹Huan kum thum sung Suria te leh Israelte kidou louin a om uh.

¹Nu holdt de sig rolig i tre år; det var ikke nogen krig mellem Syria og Israel.

²Huan, a kum thum kumin hichi ahi a, Juda kumpipa Jehosaphat Israel kumpipa kiang ah ahoh suka.

²Men i det tredje år hendte det at Josafat, Judas konge, drog ned til Israels konge.

³Huan, Israel kumpipan a sikha te kiangah, "Ramoth-Gilead khua sia ahi chih thei na pi a bang chi dan a Suria kumpipa sut lou a mawk om ihi ua oi? " achi a.

³Da sa Israels konge til sine tjenere: Vet I ikke at Ramot i Gilead hører oss til? Og vi sitter stille og tar det ikke fra kongen i Syria!

⁴Huan Jehosaphat kiangah, "Ramoth-gilead ah galdou ding in ka kiangah na kuan diam? " achi a. Huan Jehosaphat in Israel kumpipa kiangah, "kei leh nang, ka mite leh na mite pum khat ihi ua, ka sakol leh na sakol pumkhat ahi ve ua le" achi a.

⁴Og han sa til Josafat: Vil du dra med mig i krig til Ramot i Gilead? Josafat svarte Israels konge: Som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester.

⁵Huan Jehosaphat in Israel kumpipa kiangah, "Toupa thu hu-ngaih ta dih in" achi a.

⁵Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier!

⁶Huchi in Israel kumpipan jawlnei te mi za li tak a sam khawm a, a kiang uah, "Ramoth-gilead khua sual ding in ka kuan tou diam kuan lou ding" achi a. Huan, amau "kuan in, Toupa'n kumpipa khut ah ahon pe sin ahi" achi ua.

⁶Da kalte Israels konge profetene sammen; det var omkring fire hundre mann; og han spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Herren vil gi det i kongens hånd.

⁷Himahleh Jehosaphat in "hiai a Toupa jawlnei dang kua hiam bek i dot ding om lou ahi maw? " achi a.

⁷Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham?

⁸Huan, Israel kumpipan Jehosaphat kiangah, "Toupa hon dot sak ding mi khat Imla tapa Mikai om mah veh aw; himahleh amah bel kamuh dah lam tak ahi; ka tungtang thu lah ahoih lou lam lou ngal ahoih lam him him a gen ngei ngal kei a" achi a. Huan Jehosaphat in, "kumpipan hichi bang in chi dah leh" achi a.

⁸Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds, men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så!

⁹Huchi in Israel kumpipan heutu khat a sam a, Imla tapa Mikai hon pi dih achi a.

⁹Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn!

¹⁰Huan, Israel kumpipa leh Juda kumpipa Jehosaphat bel Samari kongpi lutna chin-a phual jangah a kumpipa uh puan a ki thuam in, a lal tut phah tuak tuak uah a tu ua; huan, jawlnei tengteng in ama uah thu agen ua.

¹⁰Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer.

¹¹Huan, Kenaan tapa Zedekia in sik ki-te a bawl sak a, Toupa'n hichin achi, "hiai te in Suria te mangthang sipsip khop in na si ding, chiin, " achi a.

¹¹Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem.

¹²Huchi mah bangin jawlnei tengteng in Ramoth-gilead ah va hoh tou in lan, va lohching in, Toupan kumpipa khut ah ahon pe sin ahi, chi in, a gen ua.

¹²Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.

¹³Huan, Mikai sam dinga a sawl pa un a kiangah, "ngaidih, jawlnei in thukhat sat in ahoih lam in kumpipa kiangah thu a gen chiat ua; agen khit sa bangchiat un na gen sam in la, ahoih lam in va gen in" chi in a gen a.

¹³Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt!

¹⁴Huan, Mikai in, "Toupa hina louin ka gen hi, Toupan ka kiangah a gen hi, ka va gen sin" achi a.

¹⁴Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad Herren sier til mig, det vil jeg tale.

¹⁵Huan, kumpipa kiang a tun touh in, kumpipan akiangah, "Mikai, Ramoth-gilead khua sual ding in ka kuan tou ding a, kuan lou ding? " achi a. Huan, aman a dawnga, "kuan tou in la, va lohching in; Toupan kumpipa khut ah ahon pesin ahi" achi a.

¹⁵Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la det være? Han svarte: Dra op! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.

¹⁶Huan, kumpipan akiangah, "thutak bikbek loungal ka kianga Toupa min a genlou ding in bangzah vei ahia oi ka hon ki chiamsak sin? " achi a.

¹⁶Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn?

¹⁷Huan, aman, Israel te tengteng ching ding neilou belam bangin tangte ah a dalh vek uh ka mu a; Toupan, hiai ten heutu anei ta kei ua, michih amau in lam ah lungmuang tak in pai diam uhen, achi ahi, achi a.

¹⁷Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!

¹⁸Huan, Israel kumpipan Jehosaphat kiangah, "ka tungtang thu ahoih lou lam kia lou ngal ahoih lam him him agen kei ding chih ka hon hilh ahi kei mo? " achi a.

¹⁸Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt?

¹⁹Huan, aman, huaiziakin TOUPA thu ngai khe dih, Toupa a lal tutphah a tu ka mu a, van a mipi tengteng, a taklam leh veilam a ding te toh.

¹⁹Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå omkring ham på hans høire og venstre side.

²⁰Huan, Toupan, Ahab Ramoth-gilead khua a va hoh tou a gala si ding a kuan khem ding ahia? achi ahi. Khat in hichi bangin achi a, midang in huchi bangin achi a.

²⁰Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? Og den ene sa så og den annen så.

²¹Huchi in, kha khat ahong pawt a, Toupa ma ah a dinga, ken ka khem ding, achi a.

²¹Da gikk ånden* frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte ham: Hvorledes? / {* spådomsånden.}

²²Huan, Toupan a kiangah, "bangin eita? " achi a. Huan, aman, "ka va hoh dia, a jawlnei tengteng muk ah kha juau thei in ka va suak ding" achi a. Huan, aman, "na khem mah dinga, loh leng na lohching lai ding; va kuan inla, huchi bangin va hih ve leh" achi a.

²²Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så!

²³Huchi in ngai in, Toupan hiai na jawlnei te tengteng muk ah kha juau thei a koih a, na tungtang thu ahoihlou lam in Toupan gen khin ahi, achi a.

²³Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i alle disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig.

²⁴Huchi in Kenana tapa Zedekia in ahon naih a, Mikai biangah a hong benga, Toupa kha in na kiangah thugen ding in koilam ah ahi a ahon paisan? achi a.

²⁴Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig?

²⁵Huan, Mikai in, ngai in, dantan sunggila bu ding a na lut ni chiangin na thei ding, achi a.

²⁵Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig.

²⁶Huan, Israel kumpipan, "Mikai pi unla, khopi heupa Amon leh kumpipa tapa Joas kiangah paipih nawn un";

²⁶Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas

²⁷Huan, kumpipan hichin achi, "hiai mi suangkulh ah khum unla, lungmuang taka ka hong pai nawn masiah gim thuak na an leh gim thuak na tui nana pia un, chiin, chi un" achi a.

²⁷og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen!

²⁸Huan, Mikai in, "lungmuang taka na hong pai nawn peuhmah aleh Toupan kei hon zanga thu genlou ahi mah ding" achi a. Huan, amahmah in, "nou, mipi te aw, na vek un na ja un" achi a.

²⁸Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen!

²⁹Huchi in Israel kumpipa leh Jehosaphat bel Ramoth-gilead khua ah ahoh tou ua.

²⁹Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead.

³⁰Huan, Israel kumpipan Jehosaphat kiangah, "ka ki bawl lamdang dinga, kisual na ah ka hoh tou ding e; nang bel na kumpipa puan silh in" achi a. Huchi in Israel kumpipa aki bawl lamdang a, kisual na ah ahoh tou.

³⁰Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig og gikk i striden.

³¹Huan, Suria kumpipan a kangtalai tunga heutu sawmthum-le-nih te kiangah, "Israel kumpipa kia lou ngal mi neu leng, mi lian leng a kuamah sual kei un" chi in thu apia hi.

³¹Men kongen i Syria hadde befalt sine to og tretti vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge.

³²Huan, kangtalai tunga heutu ten Jehosaphat ava muh un, hichi ahi a, Israel kumpipa ahimah ve, achi ua; huchi in sual tum in a um ta uh; huan, Jehosaphat akikou khia hi.

³²Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er sikkert Israels konge. Og de vendte sig dit for å stride mot ham. Da satte Josafat i et høit rop.

³³Huan, kangtalai tunga heututen Israel kumpipa ana hikei chih a theih un hichi ahi a, a delh lai uh a nokik ta uh.

³³Og da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen.

³⁴Huan, mikhat in tup tuan neilou in a thalpeu a lai a, Israel kumpipa lum leh lum kikal ah akap a; huchi in a kangtalai hawlpa kiangah, kai hei inla, sepaihte laka kipan hon pawt pih in, nakpia liamna ka tuak ta hi, achi a.

³⁴Men en mann spente sin bue og skjøt på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret.

³⁵Huan, huai ni in kisual na a thupi mah mah mai a; kumpipa a kangtalai ah Suriate muh in a ding sak ua, huan, nitaklam in a si ta: huan, amah a liamsak na ua kipan sisan kangtalai sungah a luang duadua hi.

³⁵Men striden blev stadig hårdere den dag, og kongen blev holdt opreist i vognen mot syrerne; men om aftenen døde han, og blodet av såret fløt ned i vognen.

³⁶Huan, nitum kuan ding khawng in, sepaihte lakah, michih amah kholam ah, michih amah gam lam ah pai vek hen, chi in a kikou chiat ta uhi.

³⁶Og ved solens nedgang gikk der det rop gjennem leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!

³⁷Huchiin kumpipa asi ta a, Samari khua ah a lutpih ua; huchiin Samari khua ah kumpipa a vui ta uhi.

³⁷Således døde kongen og blev ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.

³⁸Huan, Samari kho dil gei ah kangtalai a sil ua; huan, Toupa thugen bang takin uiin a sisante a liakta uhi; (huailai ah kijuakte a kisil sek uh; ).

³⁸Og da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene hans blod, mens skjøgene badet sig der, efter det ord som Herren hadde talt.

³⁹Huchiin Ahab tanchin dangte, a thil hih tengteng te, a saiha inlamte, a kho bawl tengteng Israel kumpipate lal lai a thu gelhna bu ah a tuang ahi kei maw?

³⁹Hvad som ellers er å fortelle om Akab, om alt det han gjorde, og om det elfenbenshus han bygget, og om alle de byer han bygget, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

⁴⁰Huchiin Ahab a pute kiangah a ihmutaa; huan, a tapa Ahazia a sikin a lalta hi.

⁴⁰Og Akab la sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja blev konge i hans sted.

⁴¹Huan, Israel kumpipa Ahab lal kum lina ah Asa tapa Jehosaphat bel Judate tungah a lal pana.

⁴¹Josafat, Asas sønn, blev konge over Juda i Akabs, Israels konges fjerde år.

⁴²Jehoshaphat bel a lal pat lai in kum sawmthum leh kum nga ahi a; Jerusalem khua ah kum sawm nih leh kum nga vai a hawm. A nu min Azub, Silhi tanu ahi.

⁴²Josafat var fem og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte i Jerusalem i fem og tyve år; hans mor hette Asuba og var datter av Silhi.

⁴³Huan, a pa Asa lampi tot tengteng a tawna; pialsan hetlou in Toupa mitmuh in thil hoih ahi jel hi; mun sangte bel a la mang keia, mun sangte ah mite a kithoih lai un, gimlim a halhal lai uhi.

⁴³Han vandret i ett og alt på sin far Asas vei; han vek ikke fra den, men gjorde hvad rett var i Herrens øine.

⁴⁴Huan, Jehosaphat in Israel kumpipa toh kilem na a bawl a.

⁴⁴Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene.

⁴⁵Huchi in Jehosaphat tanchin dang te, a thilhihtheihdan ahih lat thu te, a gal sual thute Juda kumpipate lal lai thu gelh na bu ah a tuang ahi kei mawh?

⁴⁵Josafat holdt fred med Israels konge.

⁴⁶Huan, a pa Asa damlai a pasal kizuakte a om laite a gama kipan a delh khe vek.

⁴⁶Hvad som ellers er å fortelle om Josafat, om de store gjerninger han gjorde, og om de kriger han førte, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

⁴⁷Huan, Edom gamah kumpipa a om kei ua, kumpipa sika pangin vai a hawm hi.

⁴⁷Han utryddet også av landet de tempel-bolere som var blitt tilbake i hans far Asas dager.

⁴⁸Johosaphat in Ophira dangka-eng po ding Tarsis longte a bawl a; himahleh ahoh ta kei ua; Ezion-geber mun ah longte lah a se vek ta ngal a.

⁴⁸Det var dengang ingen konge i Edom; en stattholder regjerte der.

⁴⁹Huchi in Ahab tapa Ahazia in Jehosaphat kiangah, "ka mite na mite toh longte ah kuan khawm le uh ake" achi a. Himahleh Jehosaphat in pha a sakei.

⁴⁹Josafat hadde ti Tarsis-skib som skulde gå til Ofir efter gull; men de kom ikke avsted, for nogen av skibene forliste ved Esjon-Geber.

⁵⁰Huan, Jehosaphat apu te kiangah a ihmu a, a pute lakah apu David khopi ah a vui ta uh; huan, a tapa Jehoram a sikin a lal ta hi.

⁵⁰Da sa Akasja, Akabs sønn, til Josafat: La mine folk fare med dine folk på skibene! Men Josafat vilde ikke.

⁵¹Huan, Juda kumpipa Jehosaphat lal kum sawm leh kum sagih kum in Ahab tapa Ahazia bel Samari khua ah Israelte tungah a lal pana, Israelte tungah kum nih a lal hi.

⁵¹Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i sin far Davids stad; og hans sønn Joram blev konge i hans sted.

⁵²Huan, Toupa mitmuh in thil hoihlou ahih jel a, a nu leh a pa lampi totte, Nebat tapa Israelte thil hihkhial sak pa Jeroboam lampi totte a tawn tei jel a.Huan, apa hih bang bang hih in Baal na a sem a, a be jel a, Toupa, Israelte Pathian bel a heh sak naknak hi.

⁵²Akasja, Akabs sønn, blev konge over Israel i Samaria i Josafats, Judas konges syttende år og regjerte over Israel i to år.

⁵³Huan, apa hih bang bang hih in Baal na a sem a, a be jel a, Toupa, Israelte Pathian bel a heh sak naknak hi.

⁵³Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og vandret på sin fars og sin mors vei og på Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde;

⁵⁴han dyrket Ba'al og tilbad ham og vakte Herrens, Israels Guds harme, aldeles som hans far hadde gjort.