¹Huan, hichi ahia, Solomon in Toupa in leh kumpipa in a lama Solomon in lunggulh taka a tup tengteng a hih khit vek nungin,

¹Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det hans hu stod til å utføre,

²Gibeon khuaa a kianga a kilak bangin Toupa Solomon kiangah a hong kilak nawn a.

²da åpenbarte Herren sig annen gang for Salomo, likesom han hadde åpenbaret sig for ham i Gibeon.

³Huan, Toupan a kiangah, na thumna leh na ngetna ka ma a na hontut te kana ngaikhia a: hiai na inlam khantawna ka min omsakna dingin ka hih siangthou ta hi; ka mit leh ka lungtang huailaiah khantawn in a omta ding hi.

³Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar frem for mitt åsyn; jeg har helliget dette hus som du har bygget, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.

⁴Huan, nang leng thu ka honpiak peuhmah banga hih dinga na pa David om banga lungtang hoih tak pu leh lungsim diktak pu a ka mitmuh a na oma, ka thuseh te leh ka vaihawmte na pom thek a leh,

⁴Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, i hjertets renhet og i opriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,

⁵Israel te tungah na gam laltutphah khawntawn a dingin ka hih kip ding; na pa David kianga, Israel te laltutphah a tu ding na tatlak kei ding, chia ka na chiamsa bangin.

⁵så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, således som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone.

⁶Ahihhangin nang hiam in, na suante hiam in non zuih uh non kiksan ua, ka thupiak te leh ka thuseh te ka hon theihsak te na pom kei ua, Pathian dangte na nava sep ua, na biak u leh,

⁶Men hvis I og eders barn vender eder bort fra mig og ikke holder de bud og lover som jeg har forelagt eder, men gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem,

⁷Israel te gam ka piak akipan ka hihmang dinga; huan, hiai inn ka min dinga ka hih siangthou sa ka mitmuh phaklouh ah ka suan mang ding; huchiin Israel te nam chihte lakah enghouna leh a se lam gentehna a zat a hong hi ding uh:

⁷så vil jeg utrydde Israel av det land jeg har gitt dem, og det hus jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.

⁸Huan, hiai in sang tawk leh leng, a kheng peuhmah in lamdang sa in a muk uh a tum ding ua, bangdia Toupan hiai gam leh hiai in hichi tela hih ade aw? A chi ding uh.

⁸Og skal dette hus enn bli høit så skal dog hver den som går forbi det, forferdes og spotte. og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?

⁹Huan, miten, Toupa a Pathian uh, a pute uh Aigupta gama kipana pikhe pa a paisan ua, Pathian dangte a let ua, a biak ua, a nate uh a sep jiak uh ahi; huaijiakin Toupan hiai siatna tengteng a tunguah a hontungsakta ahi, chiin a dawng ding uh, achia.

⁹da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har Herren ført all denne ulykke over dem.

¹⁰Huan, hichi ahi a, Solomonin in nih, TOUPA in leh kumpipa in a lam sung, kum sawmnih a bei nungin

¹⁰Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på de to hus, Herrens hus og kongens hus,

¹¹(Tura kumpipa Hiramin Solomon sidar singte, meilah singte, dangkaengte a kul peuhmah a tupsak vek ahi a), kumpipa Solomonin Hiram bel Galili gama kho sawmnih a pia hi.

¹¹gav kong Salomo tyve byer i Galilea til kongen i Tyrus Hiram, som hadde hjulpet ham med sedertre og cypresstre og gull, så meget han ønsket.

¹²Huan, Hiram bel Tura khua akipanin Solomonin a kho piakte en dingin a pawt khiaa; a deihlam ahi hetkei.

¹²Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byer Salomo hadde gitt ham, syntes han ikke om dem.

¹³Huan, aman, Unaupa aw, hiai na hon kho piakte bangchibang khua ahi maijen ua? a chi a. Huchiin tu tanin Kabul gam a chi uhi.

¹³Han sa: Hvad er dette for byer du har gitt mig, min bror? Og han kalte dem Kabuls* land; så heter de den dag idag. / {* et navn som uttrykker ringeakt.}

¹⁴Huan, Hiramin kumpipa dangkaeng talent ja leh sawmnih a khaka.

¹⁴Men Hiram hadde sendt kongen hundre og tyve talenter gull.

¹⁵kumpipa Solomonin nasem dia a goih teitei pawl a bawlna sanpen hiai jiak ahi: Toupa in leh amah in lam ding leh Millo te, Jerusalem kulh te, hazor khua te, Megiddo khua te, Gezer khua te bawl dingin ahi.

¹⁵Med de pliktarbeidere som kong Salomo uttok for å bygge Herrens hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems murer og Hasor og Megiddo og Geser, hadde det sig således:

¹⁶Aigupta kumpipa Pharo a hoh tou a, Gezer khua a valaa, a hala, huai khuaa om Kanaante a thata, a tanu Solomon ji bel kikhakna thilpiak dingin a na pekhin hi.

¹⁶Farao, kongen i Egypten, hadde draget op og inntatt Geser og satt ild på det og drept kana'anittene som bodde i byen, og gitt den i medgift til sin datter, Salomos hustru;

¹⁷Huan Solomonin Gezer khua te, Beth-haron khangnungjaw khua te,

¹⁷men Salomo bygget Geser op igjen, og likeså bygget han op Nedre-Bet-Horon

¹⁸Baalath khua te, Israel gamdaia Tamar khua te,

¹⁸og Ba'alat og Tadmor i ørkenen der i landet,

¹⁹Solomonin thil koih khawmna khua a neih tengteng te, a kangtalai koihna khua te, Jerusalem khuaah te, Lebanon ah te a vaihawmna gamsung tengtenga Solomonin lunggulh taka bawl a tup tengtengte a bawl hi.

¹⁹og alle de oplagsbyer han hadde, og byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det land han rådet over.

²⁰Huan, Israel suante hi tei lou, Amorte, Hitte, Perizte, Jebuste om sun tengteng te;

²⁰Og alt det folk som var blitt tilbake av amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt -

²¹A suan uh, huai gama om lai Israel suanten a hihman zoh vek theih louhte lakah Solomonin sikha, nasem dia goih teitei pawl a bawla, tutanin.

²¹deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake i landet efter dem fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem uttok Salomo til arbeidspliktige træler, og det har de vært til denne dag.

²²Israel suante bel Solomonin sikhain a bawl tei kei a: galkap mi te, a intekpa te, a mi lian te, a sepaih heutu te, a kangtalai leh a sakol tung tuang pawl heutute ahi jaw uhi.

²²Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til træl; de var hans krigsmenn og hans tjenere og høvdinger og drabanter og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk.

²³Huaite Solomon nasep tunga heutu tuam, za nga leh sawmnga, nasep veng mite ahi uh.

²³Salomos arbeidsformenn var fem hundre og femti i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet.

²⁴Pharo tanu bel David khopi akipan amah in, Solomonin a lam sak ah apai tou a: huchiin Millo a bawlta hi.

²⁴Så snart Faraos datter var flyttet op fra Davids stad til det hus som han hadde bygget for henne, gikk han i gang med å bygge Millo.

²⁵huan, solomonin Toupa dinga a maitam bawl ah kum tengin thum vei halmanga thillat leh kilepna thil lat a lan jela, Toupa maa maitam ah gi, limte a hal tel jel hi. Huchiin in mansak a hita.

²⁵Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og takkoffer på det alter han hadde bygget for Herren, og han brente røkelse ved det alter som stod for Herrens åsyn, og hadde nu huset ferdig.

²⁶Huan, kumpipa Solomonin Edom gama Tuipi san gei Eloth china om Eziongeber munah long hon a bawl hi.

²⁶Kong Salomo lot også bygge skiber i Esjon-Geber, som ligger ved Elot på bredden av det Røde Hav i Edoms land.

²⁷Huan, Hiramin a sikha longmite, tuipia kiseksa, longa Solomon sikhate kiangah a sawl a.Huai mite Ophir ah a vahoh ua, huaia dangkaeng talent za li leh sawmnih a hon pua ua, kumpipa Solomon kiangah a hontun uh.

²⁷Og Hiram sendte sine folk, sjøvant mannskap, på skibene sammen med Salomos folk.

²⁸Huai mite Ophir ah a vahoh ua, huaia dangkaeng talent za li leh sawmnih a hon pua ua, kumpipa Solomon kiangah a hontun uh.

²⁸De kom til Ofir og hentet gull derfra, fire hundre og tyve talenter, og førte det hjem til kong Salomo.