¹Huchiin Jehosaphat bel a honghauin hongthupita mahmaha, huan Ahab toh kizopna a bawla.

¹Josafat vant stor rikdom og ære. Han inngikk svogerskap med Akab;

²Huan, kum bangzah hiam tak nungin Samari ah Ahab kiangah a hoh suka, Huan Ahabin amah leh a heutu belam leh bawngtalte tampi a nagoha, Ramoth-gilead khuaa hoh touhpih dingin achiala.

²og nogen år efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til å dra op imot Ramot i Gilead.

³Huan, Israel kumpipa ahabin Juda kumpipa Jehosaphet kiangah, Ramoth-gilead khuaa I hoh tou khawm kei dia hia? achia. Huan, aman a dawnga, kei leh nang, ka mite na mite pumkhat I hi uh aka, gal I sual khawm kei ding ua, a chi a.

³Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg, og som ditt folk, så mitt folk - vi vil være med dig i krigen.

⁴Huan, Jehosaphatin Israel kumpipa kiangah, TOUPA thu hungaih phot lechin lah, a chi a.

⁴Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier!

⁵Huchiin Israel kumpipan, jawlneite mi za li a sam khawma, a kiang uah, Ramoth gilead khua sual dingin ka vakuan tou ding uam tou lou ding? a chi a. Huan amau va kuan tou in, pathianin kumpipa khuta pe sin ahi, a chi ua.

⁵Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens hånd.

⁶Himahleh jehosaphatin, TOUPA jawlnei kuate hiam I dot ding a om kei ua eita aw? a chi a.

⁶Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham?

⁷Huan, Israel kumpipa Jehosaphat kiangah, TOUPA hondot sak ding mi khat om ve e; himahleh amah bel ka muhdan lam tak ahi; ka tungtang thu a hoih lou lam kia loungal a hoih lam himhim a gen ngei ngal keia; huai mi bel Imla tapa Mikai ahi, a chi a.

⁷Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så!

⁸Huchiin Israel kumpipan heutu khat a sama, Imla tapa Mikai honpi meng dih, a chi a.

⁸Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn!

⁹Huan, Israel kumpipa leh Juda kumpipa Samari kulh kongpi lutna chin mun awng ah a lal puan ua kijemin a laltutphah tuaktuak uah a tu ua; huan jawlnei tengtengin a ma uah thtu a gen uh.

⁹Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer.

¹⁰Huan, Kenaan tapa Zedakia in sik kite a bawla, TOUPAN hichiin a chi, Hiaiten Suriate mangthang sipsip khopin na si ding, achi, achi a.

¹⁰Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem.

¹¹Huan, huchimahbangin jawlnei dangten leng, Ramoth-gilead ah hoh tou in la. valamzangin; TOUPAN kumpipa khutah a pe sin ahi, chiin a gen ua.

¹¹Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.

¹²Huan, Mikai sam dinga a sawlpa un, ngai dih, jawlneiten kithutuakin a hoih lamin kumpipa kiangah thu a gen chiat ua; huaijiakin nangleng a chihsa bang un a hoihlamin vagen sam dih ve, chiin a gen a.

¹²Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt!

¹³Huan, Mikaiin, TOUPA henna louin ka chi hi, ka pathianin a chih bang geihin ahi ka gen sin, a na chi a.

¹³Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale.

¹⁴Huan, kumpipa kiang a tun touhin kumpipan a kiangah, Mikai Ramoth-gilead khua sual dingin ka kuan tou ding ua kuan tou lou ding? achi a huan, aman, kuan tou unla, va lamzang un, na khuta piak ahi sin hi, a chi a.

¹⁴Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra op! Så skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders hånd.

¹⁵Huan kumpipan a kiangah, thu tak ke leu leu lou ka kiangah TOUPA mina gen lou dingin bangzahvei ahia nang kon kichiam sak ding? a chi a.

¹⁵Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn?

¹⁶Huan, aman Belam chingmi neilou bangin Israelte tengteng tangah dalh jakin ka mu a; huan, TOUPAN, hiaiten heutu a nei te kei ua, amau in lamah lungmuang takin paidiam mai uhen, a chi ahi, a chi a.

¹⁶Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!

¹⁷Huan, Israel kumpipan Jehosaphat kiangah, ka tungtang thu jaw a se lam kia loungal a hoih lam himhim ahihleh a gen sam keiding chih ka hohilh ahi kei maw? a chi a.

¹⁷Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt?

¹⁸Huan, Mikaiin, khai le, TOUPA thu ngaikhe dih ua leh, TOUPA bel a laltutphah a tua, van mipite tengteng a taklam leh a vei lama dingin ka mua.

¹⁸Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå på hans høire og venstre side.

¹⁹Huan, TOUPAN Israel kumpipa Ahab Ramoth-gileada hoh toua, vasi dingin kua ahia khem sin? a chih hun chiangin khatin. Huchi khachiin, a chi a, mi dangin, huchibang khachibangin a chi hi.

¹⁹Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? og den ene sa så og den annen så.

²⁰Huan, khakhat a hongpawt a, TOUPA maah a dinga, ken kakhem ding, a chi a, huan TOUPAN a kiangah, bangin eita? a chi a.

²⁰Da gikk ånden* frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes? / {* 1KG 22, 21.}

²¹Huan, aman, ka vahoh dinga, jawlneite tengteng kamah kha juautheiin ka va suak ding, a chi a: Huan aman, na vakhem ngei dinga, loh leng nava lohching sam ding, va kuan inla, huchibangin vahihin, a chi a.

²¹Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så!

²²Huchiin ngai dih, TOUPAN hiai na jawlneite kamah kha juauthei a koiha; na tungtangthu TOUPAN a hoih lou lamin a genta ahi, a chi a.

²²Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig.

²³Huai takin Kenaan tapa Zedakiain a vanaiha, mikai biangah a vabenga, na kianga thug en dingin TOUPA khain koi lama honpawtsan ahia? a chi a.

²³Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig?

²⁴Huan Mikaiin, ngai dih, dantan sungilla bu dinga nalut ni chiangin na honthei ding, a chi a.

²⁴Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig.

²⁵Huchiin, Israel kumpipan, Mikai pi unla, kho ukpa Amaon leh kumpipa tapa kiangah paipih nawn un,

²⁵Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas

²⁶Huan, kumpipan hichiin achia, hiai mi suangkulh ah khum unla, lungmuang taka ka hong nawn ma siah haksa an leh haksa tui nana pia un, a chi a na chi ding uh, a chi a.

²⁶og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen!

²⁷Huan, Mikaiin, lungmuang taka na hongpai nawn peuhmah leh TOUPAN kei hongzangin thu a gen ka hi ve leh, a chi a huan amah mahin, nou mipi tengtengin leng na naja a un, a chi a.

²⁷Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen!

²⁸Huan, Israel kumpipa leh Juda kumpipa Jehosaphet bel Ramoth gilead khuaah va hoh tou ua.

²⁸Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead.

²⁹Huan, Israel kumpipan Jehosophet kiangah, ka kibawl lamdang dinga, kisualnaah ka hoh sam ding; nang jaw na kumpipa puan kisilhin, a chi a. Huchiin Israel kumpipa bel a kibawl lamdanga, kisualnaah a hoh tou a.

²⁹Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig, og de gikk i striden.

³⁰Huan, Suria kumpipan a kangtalaite tunga heutute kiangah, Israel kumpipa loungal mi neu leng milian leng na sual ding uh ahi kei, chiin thu apia.

³⁰Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge.

³¹Huan, hichi ahi a, kangtalai tunga heututen Jehosaphet a muh uleh Israel kumpipa eive, a chi ua. Huchiin Sual tumin a umta uh; himahleh Jehosaphet a vakikou a, huan, TOUPAN a panpihtaa, huchiin Pathianin amau amah a nusesak hi.

³¹Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for å stride. Da satte Josafat i et høit rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

³²Huan, hichi ahi a, kangtalai tunga heututen Israel kumpipa ahi kei chih a theih un delh louin a kiksan nawnta uhi.

³²For da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen.

³³Huan, mi khatin tup tuan nei tuanlou in a thalpeu a laia, Israel kumpipa a awmphaw leh a awmphaw kikalah a kap a, huchiin a kangtalai hawlpa kiangah, leh hawl inla, mipi laka kipan honpaikhialk pih dih ve, liamna na tak ka tuak hi, a chi a.Huan, huai niin kisualna a thupi mahmaha; huan Israel kumpipa bel Suriate lam ngain a kangtalaiah nitak lam tanpha in a dinga; huan ni tum kuan ding khawngin a sita hi.

³³Men en mann spente sin bue på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret.

³⁴Huan, huai niin kisualna a thupi mahmaha; huan Israel kumpipa bel Suriate lam ngain a kangtalaiah nitak lam tanpha in a dinga; huan ni tum kuan ding khawngin a sita hi.

³⁴Men striden blev stadig hårdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men på den tid solen gikk ned, døde han.