¹Ahaz bel a lal pattungin kum sawmniha upa ahi a; huan, Jerusalem ah kum sawm leh kum guk a lala: a pu David bangin TOUPA mitmuhin thil hoih a hih tei kei.

¹Akas var tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens øine, som hans far David,

²Israel kumpipate lampi a jui jaw a, Baalte adin milim suntawmte a bawl lai hi.

²men vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte billeder for Ba'alene.

³Hinom tapa guamah gimlim te a hala, TOUPAN Israel suante maa a delhkhiak namten thil kihhuai tak a hih sek bang un a tate uh meiah a lut sak uh.

³Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og lot sine sønner gå igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn,

⁴Huan, mun sang ah te, tang ah te, singhing nuaiah te a kithoiha, gimlimte a hal sek hi.

⁴og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre.

⁵Huaijiakin, TOUPA a pathian in Suria kumpipa khutah a piaa; a sual ua, a mite tampi slah a pih uh, Damaska ah a paipih uhi. Huan, Israel kumpipa khuta piak ahi laia, aman tampi a that ahi.

⁵Så gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd, og de slo ham og førte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham.

⁶Remalia tapa Pekain Juda gamah nuaikhat leh singnih ni khatin a that, a vek un mi hangsan chiat ahi uh; a pi leh pute uh TOUPA Pathian a lehngatsan jiak un.

⁶Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

⁷Huan, Ephraim mi hat Zikriin kumpipa tapa maasei leh in sung upa Azrikam leh Elkan, kumpipa zom a thata.

⁷Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'im, drepte kongesønnen Ma'aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var den næste efter kongen.

⁸Huan, Israel suanten a unaute uh nuainih, numei te, a tapa te uh, a tanu te uh salah a pi ua; gallak tam tak a laksak lai uh, gallak pen samari ah a tun uh.

⁸Israels barn førte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres hustruer, sønner og døtre; de tok også meget hærfang blandt dem og førte det til Samaria.

⁹Himahleh hualaiah TOUPA jawlnei a na oma, a min Obed ahi,; Samari-a hong paiding sepaihte a vaidawna, a kiang uah, ngai dih uh, TOUPA na pi leh pute uh Pathian Judate tungah a heh a, na khut ua honpia ei ve, heha na thahna un van a sun touta hi.

⁹Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders hånd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen.

¹⁰Huan, Juda leh Jerusalem mite sikhanu leh sikhapa bawl na tum ua: himahleh noute ngeiin leng TOUPA na pathian uh tungah na hihkhial tei uh ahi kei maw?

¹⁰Og nu tenker I på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være træler og trælkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok på eder for Herren eders Gud?

¹¹Huaijiakin, ka thu pom unla, na unaute uh sala na mat salte uh paisak nawn un; TOUPA hehna thupi tak main a tunguah a om hi. achi a.

¹¹Så hør nu på mig og send fangene tilbake som I har bortført fra eders brødre! For Herrens brennende vrede er over eder.

¹²Huchiin Ephraimte heutu khenkhat, Johanan tapa Azaria te, Mosillemoth tapa Berekia te, salum tapa Jehizkia te, Hadlai tapa Amasa ten kidouna akipana hongpaite a na khelh ua, a kiang uah.

¹²Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ims barn som trådte frem for dem som kom fra krigen - det var Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, og Hiskias, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn -

¹³Salte na honpi lut ding uh ahi kei: ka khelhna uh leh ka tatlekna uh behlapin, TOUPA tungah tatlekna non tungsaksin uh ahi, ka khelhna uh a thupi mahmah ngala, Israel mite tungah hehna thupi tak a om hi, ana chi ua.

¹³og de sa til dem: I skal ikke føre fangene her inn; I tenker vel på å øke våre synder og vår brøde og således riktig føre skyld over oss for Herren; men vår skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel.

¹⁴Huchiin sepaihten milliante leh mipi maah salte leh gallak sumte a nusia uh.

¹⁴Da gav krigsfolket fra sig fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øine.

¹⁵Huan, a min uh loh louhte a hong thou ua, salte a pi ua, gallak thilin vuaktanga om teng puansilh a guan ua, a van ua, khedapte a bun sak ua, nek ding leh dawn ding a pia ua, thau te a nilh ua, a hatloute tengteng sabengtung ah a tuang sak ua, tumsing khua, Jerikoa a unaute uh kiangah a pai sakta ua: huan, amau Samari ah a kik nawnta uh.

¹⁵Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og klædde alle som var nakne iblandt dem, med klær som de tok av hærfanget; de gav dem både klær og sko, både mat og drikke, og salvet dem, og alle de skrøpelige iblandt dem satte de op på asener og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; så vendte de selv hjem igjen til Samaria.

¹⁶Huai lain kumpipa Ahazia Suria kumpipat e panpih dia chial dingin mi a sawla;

¹⁶På denne tid sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og bad dem om hjelp.

¹⁷Edomten Judate a va sual ua, sal dia hon mat thuk jiak un.

¹⁷For også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger,

¹⁸Huan, Philistiaten leng phai lam khuate leh Juda simte a hongla ua, Beth-semes te, Aijalon te, Gederot te, Soko te a khopelte toh, huan, Timna leh a khopelte, Gimzo leng a khopelte toh a la uh, huaiah a om uhi.

¹⁸og filistrene falt inn i byene i Juda, både i lavlandet og i sydlandet, og inntok Bet-Semes og Ajalon og Gederot, likeledes Soko med tilhørende småbyer og Timna med tilhørende småbyer og Gimso med tilhørende småbyer og bosatte sig der.

¹⁹Israel kumpipa Ahaz jiakin TOUPAN Judate a vualel sak ahi: Judate tungah thanghuai takin thil a hih a, TOUPA tungah nakpu takin a khial ahi.

¹⁹For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forført Juda til tuktløshet og båret sig så troløst at mot Herren.

²⁰Huan, Suria kumpipa Tilgah-pilneser a kiangah a paia, hihhat naksangin a hihmangbang jaw hi.

²⁰Så kom kongen i Assyria Tilgat-Pilneser mot ham og fór fiendtlig frem mot ham istedenfor å støtte ham.

²¹Ahazin TOUPA in leh kumpipa in leh milian ina mi thilte a laa, Suria kumpipa a piaa; himahleh a phattuam tuan ngal kei a.

²¹For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene og gav det til Assyrias konge, så hjalp det ham ikke.

²²A mangbat lai takin leng hiai kumpipa Ahazin TOUPA tungah thil a hih khial semsem mawk hi.

²²Og på den tid han var stedt i nød, bar han sig ennu mere troløst at mot Herren - han, kong Akas;

²³Amah sual mi Damaska te pathian kiangah a kithoiha; Suria kumpipate pathianin amau a panpih jiakin kei leng a hon panpih theih na dingin a kiangah ka kithoih sin ahi, bang a chi a. Himahleh amah leh Israel mi tengteng siatna ahi ngala.

²³han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, så vil jeg ofre til dem, forat de skal hjelpe mig. Men de blev til fall for ham og for hele Israel.

²⁴Huan, Ahazin Pathian ina tuiumbelsuante a kaikhawm veka, Pathian ina tuiumbelsuante a hihkham veka, TOUPA in kongkhakte a khak bikbeka; huan, Jerusalem ning chihah maitam a bawl hi.

²⁴Akas samlet også karene i Guds hus og brøt gullet av dem og stengte dørene til Herrens hus og gjorde sig alter ved hvert hjørne i Jerusalem.

²⁵Huan, Juda kho tampi ah pathian dangte adia gimlim halna mun sang te a bawla, TOUPA a pi leh pute Pathian a hehsak.

²⁵Og i hver eneste by i Juda gjorde han hauger til å brenne røkelse på for fremmede guder og vakte således harme hos Herren, sine fedres Gud.

²⁶A thilhih dangte tengteng leh a omdan tengteng a bul a kipana a tawp phain ngai dih, Judate leh Israel kumpipte tanchin bu ah a tuang hi.Huan, Ahaz bel a pi leh pute kiangah a ihmu a, Jerusalem khopi a vui ua; Israel kumpipate hanah a koih kei ua: huan, a tapa Hezekia a sikin a lalta hi.

²⁶Hvad som ellers er å fortelle om ham og om alt det han tok sig fore, både i sine første og i sine senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger.

²⁷Huan, Ahaz bel a pi leh pute kiangah a ihmu a, Jerusalem khopi a vui ua; Israel kumpipate hanah a koih kei ua: huan, a tapa Hezekia a sikin a lalta hi.

²⁷Og Akas la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i staden - i Jerusalem, men de vilde ikke legge ham i Israels kongers graver. Og hans sønn Esekias blev konge i hans sted.