¹Ahabin Samari ah tapa sawmsagih a neia. Huan, Jehuin Samari ah, Jezreel kho heutu, upate kiangah leh Ahab tate nadonteimite kiangah, laikhakte a gelha a khaka,

¹Akab hadde sytti sønner i Samaria; og Jehu skrev brever og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre'el, de eldste, og til de formyndere som Akab hadde innsatt for sine sønner; i brevene stod det:

²Hiai laikhak na muh tak un, na pu tate uh na kiang uah a om ahi, huan, kangtalaite, sakolte, kulhpi nei khuate leng, galvante toh na nei uh;

²Når nu dette brev kommer til eder, I som har eders herres sønner hos eder, og som råder over vognene og hestene og en fast by og våbnene,

³Huchiin napu uh tate laka mi a hoihpen leh a kizenpen zongkhia unla, a pa laltutphah ah tusak unla, na pu uh inkote dou doupih un, chiin.

³så utse eder den beste og mest skikkede blandt eders herres sønner og sett ham på hans fars trone og strid for eders herres hus!

⁴Himahleh amau nakpiin a lau ua, Ngai dih ua, kumpipa nihten a zohlouh sa uh ahi a, en bangchiin I zou mahmah dia? A chi ua.

⁴Men de blev meget forferdet og sa: De to konger holdt ikke stand mot ham; hvorledes skulde da vi kunne det?

⁵Huan, kumpipa in sung heutupen te, khopi ukpente, upate, naupangte na nadawn tei mite toh Jehu kiangah, Na sikhate ka hi uh, hih dinga non hilhhilh ka hih jel ding uh; kuamah kumpipa dingin ka bawl kei ding uh; nang hoih na saksakin hihin, chiin mi a sawl ua.

⁵Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, og alt hvad du sier til oss, vil vi gjøre; vi vil ikke gjøre nogen til konge; gjør du hvad du finner for godt!

⁶Huan, a kiang uah, Kei lama pang na hih ua, ka thu na man ding uleh na pute uh tapate lu honla unla, jingchiangin hichih hun main Jezreel khua ah ka kiangah hong un, chiin lai a khak nawn a. Kumpipa tapate bel sawmsagih ahi ua, khopi mi liante, amau donteimite kiangah a om uh.

⁶Da skrev han atter et brev til dem, og i det stod det: Dersom I holder med mig og vil lyde mitt bud, så hugg hodet av eders herres sønner og kom til mig i Jisre'el imorgen ved denne tid! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som opfostret dem.

⁷Huan, laikhak a muh un hichi ahi a, kumpipa tapate a man ua, a sawmsagihin athat ua, a lu uh bawmpi ah a koih uh. Jezreel khua ah a kiangah a khakta uh.

⁷Da nu brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, sytti i tallet, og la deres hoder i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.

⁸Huan, tangkou a hongtunga, Kumpipa tapate lu a hongla uh, chiin a hilh ua. Huan, aman, Kulh lutna kongpi chinah mun nihin se khawm unla, jingchiang phain om hen, a chi a.

⁸Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til imorgen!

⁹Huan, a jingchiangin hichi ahi a, a vapawta, a dinga, mi tengteng kiangah, Mi kizen na hi uh; ngai un, ka pu ka sawma, ka hihlumtaa; a hihleh, hiaite tengtengkua thah ahia leh?

⁹Og om morgenen gikk han ut og trådte frem og sa til alt folket: I er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham; men hvem har slått alle disse ihjel?

¹⁰Toupan Ahab inkote tungtang thu agen, Toupa thu leiah a luang mang hetkei ding chih thei un; Toupan a sikha Elija zanga a gen a hontung sakta ahi, a chi a.

¹⁰Nu ser I at ikke noget av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden; men Herren har gjort det som han talte gjennem sin tjener Elias.

¹¹Huchiin Jehuin Jezreel khua ahab inkote a omsun teng leh, a mi lian tengteng uh, leh a lawmte tengteng leh, a siampute khat lel leng hawisak hetlouin a thatsiang veka.

¹¹Så slo Jehu ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Jisre'el, og alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda.

¹²Huan, a thou a, a pawta, Samari ah a hohta hi. Huan, lampi a belampute belam mul metna in a vatunin,

¹²Siden gjorde Jehu sig rede og drog avsted til Samaria. Og da han underveis kom til Bet-Eked-Haro'im,

¹³Jehuin Juda kumpipa Ahazia unaute a mua, Kuate na hi ua? A chi a. Huan, amau, Ahazia unuate ka hi uh, Kumpipa tate leh kumpinu tate chibai vabuk dinga kisa ka hi uh, chiin a dawng ua.

¹³møtte han Judas konge Akasjas brødre*. Han spurte dem: Hvem er I? De svarte: Vi er brødre av Akasja og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn. / {* d.e. brorsønner, 2KR 22, 8.}

¹⁴Huan, aman, Hing mat un, a chi a. Huchiin a hingmat ua, belam mul metna in khuk chinah a that ua, mi sawmli leh nih taka hi ua; khat leng a hawikei uh.

¹⁴Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, to og firti i tallet; han lot ikke en av dem bli i live.

¹⁵Huan, huai akipan a pawt nungin Rekab tapa Jehonadab, amah dawn ding a hongpai a vamu a; huchiin chibai a buka, a kiangah, na tunga lungsim dik ka pubangin, lungsim dik na pu sam na hia? A chi a. Jehonadab in, Pu e, chiin a dawnga. Ahihleh na khut honpe dih a chi a. Huchiin a khut a piaa, huan, aman a kiangah kangtalai sungah akai lut a.

¹⁵Da han så drog derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte, og han hilste på ham og sa til ham: Mener du det like så opriktig med mig som jeg med dig? Jonadab svarte: Ja. Er det så [sa Jehu], da gi mig din hånd! Da gav han ham hånden; og han lot ham stige op til sig i vognen.

¹⁶Huan, aman, ka kiangah hong tei inla, Toupa adia phatuam ka ngaihdan mu himhim dih, a chi a. Huchiin a kangtalai ah a tuangsak a.

¹⁶Og han sa: Følg med mig og se hvor nidkjær jeg er for Herren! Så lot han ham kjøre på sin vogn.

¹⁷Huan, Samari a va tunin Ahab inkote Samari a omsunte a hihman khit vek masiaha that jela, Elija kianga a gen Toupa thu bang ngeiin.

¹⁷Og da han kom til Samaria, slo han ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Samaria, til han hadde utryddet det, efter det ord som Herren hadde talt til Elias.

¹⁸Huan, Jehuin mipite tengteng a sam khawma, a kiang uah, Ahabin Baal na a sem zek phet ahi a, Jehuin bel nakpi takin ahi a bawl sin.

¹⁸Siden samlet Jehu alt folket og sa til dem: Akab har dyrket Ba'al lite, Jehu vil dyrke ham meget.

¹⁹Huchiin Baal jawlneite tengteng, a bemite tengteng leh a siampute tengteng ka kiangah hon sam khawm dih ua; kuamah kimlou kei uheh; Baal kiangah kithoihna thupi tak lat ding ka nei a; kuapeuh a kimlou a hing hetkei ding, a chi a. Himahleh Jehuin Baal bemite hihlup tumin, gitlouh pila a hih ahi.

¹⁹Så kall nu alle Ba'als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester hit til mig, ikke en må mangle! For jeg vil holde en stor slaktofferfest for Ba'al; hver den som ikke møter, skal late livet. Men dette gjorde Jehu med svik for å utrydde Ba'als tjenere.

²⁰Huan, Jehuin, baal minin khawmpi thupi bawl un, a chi a. Huchiin a gen zakta uhi.

²⁰Så sa Jehu: Hold en hellig festforsamling for Ba'al! Da utropte de en sådan fest.

²¹Huan, Jehuin Israel gam tengteng ah a khak khiaa; huchiin Baal tengteng a hongpai ua, a tel lou himhim a omkei uh. Huan, Baal in ah alut ua; huan, Baal in bel kongpi akipana phaitam phain a dim dedup uh.

²¹Og Jehu sendte bud omkring i hele Israel, og alle Ba'als tjenere kom; det var ikke nogen som lot være å komme. Og de gikk inn i Ba'als hus, og Ba'als hus blev fullt fra ende til annen.

²²Huan, kivatna puan kemmi kiangah, Baal bemi tengteng kivatna puan honlaaksakin, a chi a. Huchiin kivatna puante a hon lak sak ua.

²²Så sa han til den som hadde tilsyn med klædekammeret: Hent frem klædninger for alle Ba'als tjenere! Og han hentet klædningene frem til dem.

²³Huan, Jehu bel, Rekab tapa Jehonadab toh Baal in ah a lut ua; huan Baal bemite kiangah, hiai laiah Baal bemite loungal, Toupa mite a hong omkha ding uh, zongunla, en vialvial dih un, a chi a.

²³Da nu Jehu sammen med Jonadab, Rekabs sønn, kom til Ba'als hus, sa han til Ba'als tjenere: Se nøie efter at det ikke er nogen av Herrens tjenere her iblandt eder, men bare Ba'als-tjenere!

²⁴Huan, kithoihnate leh halmang thillat lan dingin a lut ua. Jehuin inpua ah misawmgiat a nading sak khin nilouha, Hiai na khut ua ka hon piak kuapeuh asuahtak uleh, a suahtaksakin a hin tangin amah hinna a tan ding hi, a chi a.

²⁴Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Hvis nogen slipper unda av de menn som jeg overgir i eders hender, skal det bøtes liv for liv.

²⁵Huan, halmang thillat a lat khit takin hichi ahi a, Jehuin galvil sepaih leh a heutute uh kiangah, Valut unla, va that un; kuamah suakta sak keiun, a chi a. huan, namsauin a sat jialjial ua; huan galvil sepaih leh a heutute un a paikhia ua, huan, Baal insung ah a lut ua.

²⁵Da de var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til drabantene og livvakten: Gå inn, slå dem ihjel, la ikke en slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og drabantene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba'als-husets by*. / {* d.e. den del av byen hvor Ba'als hus var, eller en del boliger som hørte til Ba'als hus.}

²⁶Huan, Baal ina milimte a la khia ua, a hal uh.

²⁶Og de bar ut støttene i Ba'als hus og brente dem op,

²⁷Huan, Baal suangphuh a chimsak ua, Baal in a hihsia ua, dailenna in dingin a zangta ua, tutanin a zang lai uh.

²⁷og Ba'als egen støtte rev de ned; og Ba'als hus rev de ned og gjorde det til vannhuser, som er der den dag idag.

²⁸Huchibangin Jehuin Israel gam akipan Baal a hihmang.

²⁸Således utryddet Jehu Ba'al av Israel.

²⁹Himahleh Nebat tapa Jeroboam khelhna Israelte thil hihkhialsaka a hihte Jehuin atawpsan tuankei, huai bel bethel khua leh Dan khuaa dangkaeng bawngnou limte biak ahi.

²⁹Men fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, vek Jehu ikke - fra gullkalvene i Betel og Dan.

³⁰Huan, Toupan Jehu kiangah, Ka mit tung taka thil na hih jiak leh ka lungsim deih thusam bangtaka Ahab inkote tunga na hih jiakin, na tapate suan lina tanin Israelte laltutphah ah atu ding uh, a chi a.

³⁰Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns hvad rett var i mine øine, og gjort mot Akabs hus alt det jeg vilde, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.

³¹Himahleh Jehuin Toupa, Israelte Pathian dan a lungtang tengtengin a pom keia; Jeroboam in Israelte thil hihkhialsaka a hihkhelh a tawpsan tuankei hi.

³¹Men Jehu gav ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av alt sitt hjerte; han vek ikke fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.

³²Huai lain Toupan Israelte a khahkhe panta a; huchiin Hazaelin Israel gam tengtengah a zou jela;

³²Ved denne tid begynte Herren å løsrive stykker av Israel; Hasael slo dem på hele Israels grense

³³Jordan akipan suahlam, Gilead gam tengteng, Gadte, Reubente, Manasite, Arnon guama Aroer akipan Gilead leh Vasan gam tanin.

³³og tok på østsiden av Jordan hele Gileads land, gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-åen, både Gilead og Basan.

³⁴Jehu tanchin dangte, a thilhih tengteng, a thilhihtheihdan tengteng Israel kumpipate lal lai thu gelhna bu-ah a tuang ahikei maw?

³⁴Hvad som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

³⁵Huchiin Jehu bel a pi leh pute kiangah a ihmu a, Samari khuaah a vuita uh. Huan, a tapa Jehoahaz a sikin a lal.Huan, Samari gama Israelte tunga Jehu vaihawm sung kum sawmnih leh kum giat ahi.

³⁵Og Jehu la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joakas blev konge i hans sted.

³⁶Huan, Samari gama Israelte tunga Jehu vaihawm sung kum sawmnih leh kum giat ahi.

³⁶Den tid Jehu var konge over Israel i Samaria, var åtte og tyve år.