¹Israel kumpipa Jehoahaz tapa Jehoas kum nih a lal kumin Juda kumpipa Joas tapa Amazia a lal pan.

¹I Israels konge Joas', Joakas' sønns annet år blev Amasja konge; han var sønn av Judas konge Joas.

²A lal pat tungin kum sawmnih leh kum ngaa upa ahi a, Jerusalem ah kum sawmnih leh kum kua a lal; a nu min Jehoadan, Jerusalem mi ahi.

²Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.

³Huan, Toupa mitmuhin thil diktat tak ahih seka, a pu David jaw a pha kei; a pa Joas thilhih bang ahih teisam jel hi.

³Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, men ikke som hans stamfar David; han gjorde aldeles som sin far Joas.

⁴Himahleh mun sangte jaw hihman ahi tuankei; mun sangte ah mite a kithoih lailai un, gimlim a hal gige uh.

⁴Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene.

⁵Huan, a gam a hong din kiptakin hichi ahi a, a mite, apa, kumpipa thatmite a that thuk sam hi;

⁵Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han ihjel dem av sine tjenere som hadde slått ihjel hans far kongen.

⁶Himahleh huai tualthatmite tate jaw a that kei; Mosi dan bu a, tate jiakin pate hihlup ding ahikeia, pate jiakin tate hihlup ding ahi samkei, michih amau khelhna jiakin a si ding uh ahi, chi a Toupa thupiak dan gelh bangin

⁶Men mordernes barn drepte han ikke, efter det som er skrevet i Mose lovbok, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; men enhver skal dø for sin egen synd.

⁷Edomte chi Guam ah singkhat a that a, Sela khua a suala, alaa, a min dingin Joktheel a saa, tutanin a salai uhi.

⁷Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og inntok Sela og kalte det Jokte'el, som det heter den dag idag.

⁸Huchiin Amaziain Israel kumpipa Jehu tapa Jehoahaz ta Jehoas kiangah, Hongkuanin, kimatuahin I ki-en peuhmah ding, chiin mi a sawla.

⁸På den tid sendte Amasja bud til Israels konge Joas, sønn av Joakas, Jehus sønn, og lot si: Kom, la oss prøve styrke med hverandre!

⁹Huan, Israel kumpipa Jehoasin Juda kumpipa Amazia kiangah, Lebanon tanga lingin Lebanon tanga sidar sing kiangah, Na tanu ka tapa ji dingin neisak dih ve, chiin a thukhaka; huan, Lebanon tanga gamsa a hongpaia, huai ling a hongtuan puk gawpa.

⁹Men Israels konge Joas sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og lot si: La min sønn få din datter til hustru! Men de ville dyr på Libanon fór frem og trådte tornebusken ned.

¹⁰Nang Edomte na zou ngeia, na lungsim hong kisathei eita ve; na kisaktheihna ompih maimaiin; nang leh Juda nangawn tana siatna, nang adia hoih lou ding thil bangdinga khoih khe ding na hia? Chiin a dawng.

¹⁰Du har slått Edom, og derfor er du blitt overmodig; la dig nøie med den ære og bli hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over dig, så du går til grunne, både du og Juda med dig?

¹¹Himahleh Amaziain a na ngaikhe nuam keia. Huchiin Israel kumpipa Jehoas a vahoh tou a; Juda kumpipa Amazia toh Juda gam Beth-semes khuaah kimatuahin a ki-en ta ngei ua.

¹¹Men Amasja hørte ikke på ham. Da drog Israels konge Joas op, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Semes, som hører til Juda.

¹²Huan, Juda bel Israelte lakah a zahlaktaa; mi chih a mau in lam chiat ah a pai chiat uhi.

¹²Og Judas menn blev slått av Israels menn, og de flyktet hver til sitt hjem;

¹³Huan, Israel kumpipa Jehoasin Juda kumpipa Ahazia tapa Joas ta Amazia bel Bath-semes ah a mana, Jerusalem khuaah a hoha, Jerusalem kulh Ephraim kongpi a kipana kulh ning kongpi pha in tong zali tak a hihchim.

¹³men Judas konge Amasja, sønn av Joas, Akasjas sønn, blev tatt til fange av Israels konge Joas ved Bet-Semes. Og da de kom til Jerusalem, rev han ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra'im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.

¹⁴Huan, Toupa ina leh kumpipa ina gou koih khawmnaa, dangkaeng leh dangka leh tui um belsuan tengteng a omom a laa, thuchiam tangtunna dia henmite toh, huchiin, Samari kho lamah a pai nawntaa.

¹⁴Og han tok alt det gull og sølv og alle de kar som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus, og dessuten gislene; sa vendte han tilbake til Samaria.

¹⁵Huchiin Jehoas thilhih tanchindangte, a thilhihtheihdante, Juda kumpipa Amazia a sual thute Israel kumpipate lal lai thu gelhna bu ah a tuang ahi ka hia?

¹⁵Hvad som ellers er å fortelle om Joas, om det han gjorde, og om hans store gjerninger og hans krig med Judas konge Amasja, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

¹⁶Huan, Jehoas a pi leh pute kiangah a ihmu-a, Samari khuaah Israel kumpipate lakah a vui uh; huan, a tapa Jeroboam a sikin a lalta hi.

¹⁶Og Joas la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Samaria hos Israels konger, og hans sønn Jeroboam blev konge i hans sted.

¹⁷Huan, Juda kumpipa Joas tapa Amazia bel Israelte kumpipa Jehoahaz tapa Jehoas sih nungin kum sawm leh kum nga a dam lai.

¹⁷Judas konge Amasja, Joas' sønn, levde femten år efterat Israels konge Joas, Joakas' sønn, var død.

¹⁸Huchiin Amazia tanchin dangte bel Juda kumpipate lal lai thu gelhna bu ah a tuang ahi kei maw?

¹⁸Hvad som ellers er å fortelle om Amasja, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

¹⁹Huan, Jerusalem khuaah amah a gukin a sawm ua; huchiin Lakis khuaah mi a delhsak ua, huailaiah a that uhi.

¹⁹De gjorde en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakis; men de sendte folk efter ham til Lakis og drepte ham der.

²⁰Huan, a luang sakolin a paipih ua, a pi leh pute lakah David khopi Jerusalem ah a vui uh.

²⁰Så kjørte de ham derfra med hester*, og han blev begravet i Jerusalem hos sine fedre i Davids stad. / {* nemlig til Jerusalem.}

²¹Huan, Juda mi tengtengin kum sawm leh kum guka upa, Azaria a pi ua, a pa Amazia sikin kumpipain a bawl uhi.

²¹Og alt Judas folk tok og gjorde Asarja*, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted. / {* d.s.s. Ussias; 2KG 15, 13. 30.}

²²Aman Elath khua a bawlhoih nawna, Juda gamah a pang sak nawn, huainungin kumpipa a pi leh pute kiangah a ihmuta.

²²Han gjorde Elat til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.

²³Juda kumpipa Joas tapa Amazia kum sawm leh kum nga a lal kumin Israel kumpipa Jehoas tapa Jeroboam bel Samari khua ah a lal pana, kum sawmli leh kum khat a lal.

²³I Judas konge Amasjas, Joas' sønns femtende år blev Jeroboam, sønn av Israels konge Joas, konge i Samaria, og han regjerte i en og firti år.

²⁴Huan, Toupa mitmuhin thil hoih lou pipi a hihseka; Israelte thil hihkhialsaka a hih Nebat tapa Jeroboam khelhna tengteng paisan himhim a neikei,

²⁴Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra nogen av de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort og fått Israel til å gjøre.

²⁵Toupa, Israelte Pathianin a sikha, Gath-hepher mi Amittai tapa jawlnei Jona zanga a thugen bangin, Hamath lutna akipana Araba tuipi phain Israel gamah a pangsak nawn hi.

²⁵Han vant tilbake Israels landemerker fra der hvor veien går til Hamat, og like til Ødemarks-havet, efter det ord som Herren, Israels Gud, hadde talt ved sin tjener profeten Jonas, Amittais sønn, fra Gat-Hefer.

²⁶Toupan Israelte haksatna a thupi mahmah chih lah a thei ngala; nehchihleh chih loute leng lah a om ngal kei ua, Israelte panpih ding kuamah lah om sam kei uh.

²⁶For Herren hadde sett at Israel var stedt i bitter nød, og det var ute både med store og små, og Israel hadde ingen hjelper.

²⁷Toupan Israel min van nuaiah a chimitsak zenzen sin chih a hihleh a gen kei hima; Jehoas tapa Jeroboam zangin a hon dam zota ahi.

²⁷Og Herren hadde ikke sagt at han vilde utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joas' sønn.

²⁸Huchiin Jeroboam tanchin dangte, a thilhih tengtengte, a thilhihtheihdante, a gal sual thu te, tuma lama Juda gam tan hi gige Damaska leh Hamath khua Israelte a dingin a nalak saknawn thute Israel kumpipate lal lai thu gelhna bu ah a tuang ahi kei maw?Huan, Jeroboam bel a pi leh pu, Israel kumpipate kiangah a ihmu teitaa; huchiin a tapa Zekaria a sikin a lalta hi.

²⁸Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvilke kriger han førte, og hvorledes han vant tilbake til Israel den del av Damaskus og Hamat som før hadde tilhørt Juda, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

²⁹Huan, Jeroboam bel a pi leh pu, Israel kumpipate kiangah a ihmu teitaa; huchiin a tapa Zekaria a sikin a lalta hi.

²⁹Og Jeroboam la sig til hvile hos sine fedre, hos Israels konger, og hans sønn Sakarja blev konge i hans sted.