1Huan, David in a melma tengteng khut a kipan leh Saula khut a kipan a TOUPA'N a hotkhiak ni in hiai la thu TOUPA kiang ah a gen a;
1David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2Huchi in aman, TOUPA ka suangpi leh ka kulhpi hon humbitpa ahi a, kei a ngei ahi;
2Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3Ka suangpi Pathian, amah ka muang ding; ka phaw leh ka hotdamna ki, ka insang leh ka ka kihumbitna ahi; ka hondampa, nang hiamgamna lak a kipan non hondam sek a.
3min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4Phat tuak TOUPA ka sam ding a: huchi in hondoute lak ah hotdam in ka om ding.
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5Sihna tui kihawt in hon um kimvel a, pathian limsaklouhna tui lian in hon lau sak.
5Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6Sheol khauhualte in a hon gak suak a: sihna thangte'n a hon awksak ua.
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7Ka lungzing in TOUPA ka sam zel a, ahi, ka Pathian ka sam sek hi: huan, aman a biakin a kipan in ka aw a za a, huan, ka kikou husa a bil ah a lut hi.
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8Huaitak in lei a ling a, a kisat. A heh ziak in van kingaknate nangawn a kisat in a lingta hi.
8Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9A nak a kipan in meikhu a zamtou ngoingoi a, a kam a kipan a pawt mei in a kang zoizoi hi: huai in meihol a kuangsak zuazua.
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10Huan, aman vante leng a kunsak a, a hongsukta; a khe nuai khawng ah mial bebuk a hong om a.
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11Cherub tungah a tuang a, a lengta ahi, huih kha khawng a muh in a om hi.
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12Huan, khomial bel amah um kimvelna bukta ding a bawl a, tuite, van a meipi sah memouhte kaikhawm in.
12Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13A ma a vakna ziak in meiamte a kuang.
13Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14TOUPA van ah a hong ging dodop a, Tungnungpen in a aw a suaksak.
14Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15Huan, thalte a kap khiaa, amau a delh sak a; khuate a phe sak a a buai zak sak vek hi.
15Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
16Huaitak in TOUPA salhna ziak a a nak a hu in a mut ek ziak in, tuipi lampi a hong kilang a, lei kingaknate hihlat in a omta.
16Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17Aman tunglam a kipan in a honsawk a, hon len a; tuipi a kipan a hon kaikhia a:
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18Kei hon dou hat tak lak ah a hon humbit a, kei hon hote lak ah leng; kei a ding in lah a hat lo ngal ua.
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19Ka tuahsiat ni in a hon sual ua, himahleh TOUPA ka kingakna ahi.
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20Aman mun awngthawl tak ah hon pikhia a: ka tung a a kipah ziak in a honna humbitta hi.
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21TOUPAN ka diktat dungzui in ka tungah a hih a; ka khutte a siangthoudan zui in a hon thuk ahi.
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22TOUPA lampite ka zui a, ka Pathian a kipan gilou tak in lah ka pai mang ngei ngalkei a!
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23A vaihawmna tengteng ka ma ah a om zel a: a thusehte lah ka kilehheisan ngei ngalkei hi.
23for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24Amah lak ah leng gensiat bei ka hilai a, ka thulimlouhna a kipan ka kihuikhe sek hi.
24og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25Huaiziak in TOUPA'N ka diktatdan bang zel in a honna thukta a; a mitmuh a ka siangthoudan bang zel in.
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26Chingtheite kiang ah chingthei in a kihihlang ding a, mi hoihkimte kiang ah hoihkim in a kihihlang ding;
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27Mi siangthoute kiang ah siangthou in a kihihlang ding a; huan, mi genhakte kiang ah genhak in a kihihlang ding.
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
28Haksathuak mite na hondam ding a: mi kisatheite bel na niamsak theihna ding in a tungah na mit a tu gige.
28Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29TOUPA aw, ka khawnvak na hi ngal a. TOUPA'N ka mialna a vak sak ding.
29For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30Nang hon panpih in lah gal ka boh ngal a: ka Pathian panpih mah in kulh ka tawmkan hi.
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31Pathian zaw a lampi a hoih kim a: TOUPA thu chiamtehsa ahi; amah muangte tengteng a ding in amah lum ahi.
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32TOUPA lou kua Pathian a om a? i Pathian lou kua suangpi a om a?
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33Pathian ka kulhpi kiptak ahi a: mi hoihkimte a lampi ah a pi sek.
33Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34Ka khepekte zukpi khepek bang in a bawl a: Ka mun sangte ah a hon omsak zel hi.
34Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35Ka khutte galkap ding in a sinsak a: huchin ka bante'n dal thalpeu a laizou hial hi.
35Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36Nang na hotdamna lum lah non pia a: na kiniamkhiakna in na hon bawl lianta hi.
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37Ka nuai a ka kalsuanna na lian sak a, huchi in ka khete a tolhkei ding.
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38Hondoute ka delhpha a, ka hihmang a; hihmanthat sipsip a a om masiah uh ka kik samkei.
38Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39A thohnawn theihlouhna ding un ka hihmang sipsip a, ka sat zan ngiingei a: ahi, ka khenuai ah a pukta uh.
39Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40Nang kisualna a ding in hatna in ka tai ah na hon gak ngal a: hon sualmite ka nuai ah na thalpaihta hi.
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41Hon hote ka hihmanthat theihna ding in, nang kei hondoute hon nungngat in na omsakta ngal a.
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42A dak vialvial ua, himahleh hondam ding kuamah a omkei uh; TOUPA mah a en ua, himahleh aman a dawngkei hi.
42De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43Huaitak in ken lei a leivui bang mai in ka khen nel dimdem a, kholak buannawi bang mai in ka tuanzak a, ka thehzak vek hi.
43Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44Nang ka mite kisualna a kipan in leng non humbit a; nam chih lutang hi ding in non kem hoih hi: ka theih ngeilouh nam in ka na a semta ding.
44Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45Namdangte ka kiang ah a kipe ding ua: ka tanchin a zak tak un ka thu a zui ding uh.
45Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46Nam dangte bel a tul ding ua, a insang ua kipan in ling kawm in a hongpai suk ding uh.
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47TOUPA a hing gige hi; ka suangpi phat in om henla; hon hotdamna suangpi, Pathian pahtawi in om hen:
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48Phu a hon laksakpa leh nam chih ka nuaia thalpaihpa Pathian ngeinei,
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49Hondoute lak a kipan a hon lakhepa: ahi, nang kei hon sualte tunglam ah non domkang a: hiamgam mi lak a kipan non humbit sek hi.
49og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50Huaiziak in aw TOUPA, nam chih lak a kipahthu ka hon hilh ding a, na min phat in la ka sa lai ding.Aman hotdamna thupi mahmah kumpipa a pe zel hi: a sathau nilhpa tungah, David leh a suante tung ngei ah khantawn in a siamdan a lang sak ding, a chi a.
50Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51Aman hotdamna thupi mahmah kumpipa a pe zel hi: a sathau nilhpa tungah, David leh a suante tung ngei ah khantawn in a siamdan a lang sak ding, a chi a.
51Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.