¹Huchia hiai thilte hihkhita a omlaiin, lalte ka kiangah a hongpai nai ua, Israel mite leh, siampute leh Levi mite, gamtea mite a kipan amauleh amau a kikoihtuam kei ua, amaute kihhuainate, Kanan mite, Hit mite, Periz mite, Jebus mite, Amon mite, Moab mite, Aigupta mite leh Amor mite, dungjuiin a om uh, chiin.

¹Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem - blandt kana'anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

²Amau ading leh a tapate uh adingin a tanute uh lakah a lata ngal ua; huchiin chi siangthou gamte mite toh amau leh amau a kihelkhawmta hi: ahi, hiai tatlekna ah lalte khut leh vaihawmmite a pipen ahi uhi.

²For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap.

³Huchia hiai thil ka jakin, ka puansilh leh ka puannak ka botkeka, ka khamula ka bot khiaa, lam dang sain ka tu suk maimah hi.

³Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg.

⁴Huchihlaiin saltannaa amaute tatlekna jiaka, Israelte Pathian thute jiaka laua ling michih ka kiangah a hong kikhawm ua; nitaklam kithoih hun masiah lamdang sain ka tuta hi.

⁴Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres.

⁵Huan nitaklam kithoih hun laiin ka zahlakna akipan ka thoua, ka puansilh leh ka puannak bohkeksa toh; huan ka khukdintaa, TOUPA ka Pathian lamah ka khutte ka jak khiaa;

⁵Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud

⁶Aw ka Pathian, na kianga dak tou dingin ka zumin ka zakta hi, ka Pathian: ka thulimlouhnate uh ka lu tunglam uah a pung deuhdeuha, ka mohna un vante a sunta hi.

⁶og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.

⁷Ka pipute uh damlai hun akipan tu ni phain nakpiin ka namohta ua; huchiin ka thulimlouhnate uh jiakin kou, ka kumpipate uh leh, ka siampute uh, gamte kumpipate khut ah, namsau ah, saltanna ah leh, lohna ah leh, mai zumna ah, hiai ni bangin piak khiakin ka naomta uhi.

⁷Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag.

⁸Huan tuin sawtlou sung adin TOUPA ka Pathian ua kipanin hehpihna honglanga, suakta dinga omlai dia nutsiat dingin leh, a mun siangthoua omkipna honpe dingin, huchia ka Pathian un ka mitte uh a honsuk vak saka, ka tanna ua halhna neukha a honpiak theihna dingin.

⁸Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom.

⁹Sikha lah ka hi ngal ua; huchipiin leng sikha ka hihna uah ka Pathian un a hon mangngilh keia, himahleh Persia kumpipate mitmuhin chitna a honpiaa, halhna honpe ding, ka Pathian uh in ding sak ding leh, huaia a siatna bawlpha ding leh, Juda leh Jerusalema kulhbang honpe dingin.

⁹For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem.

¹⁰Huan tuin, Aw ka Pathian uh, hiai zohin bang ka chi ding ua? Na thupiakte lah ka lehngatsanta ngal ua,

¹⁰Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,

¹¹Na sikha jawlneite zanga, Tang dinga na paina uh, huai gam, gamtea mite nitna jiaka gam nin ahi, a kihhuainate uh, huaiin a kihhuainate uh tohkhatlam tawp akipan khatlam tawp tana hidimna jiakin.

¹¹dem som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Det land I drar inn i for å ta det i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de vederstyggeligheter som de i sin urenhet har fylt det med fra ende til annen;

¹²Huaijiakin na tanute uh a tapate uh kiangah pe kei unla, a tanute uh leng na tapate uh adingin lasam kei un, a muanna uhiam a hauhsakna uhiam leng khantawnin zong sam kei uh: huchia na hat ua, gama a hoih na nek ua, khantawna na tate uh adia gouluah dia na nutsiat theihna ding un.

¹²derfor skal I ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for eders sønner, og I skal aldri søke deres velferd og lykke, så I kan bli sterke og få ete av landets gode ting og la eders barn få det til eie for all tid.

¹³Huchia ka tat giloute uh jiaka leh ka mohna thupi mahmah jiak ua, ka tung ua hongtung tengteng zohin, nang ka Pathian un ka thulimlouhnate uh gunzah sanga hon gawt tawmjawa, hichi bang omlai non piak bang muin,

¹³Skulde vi vel nu efter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt under vår misgjerning og latt en rest av oss som denne her bli frelst -

¹⁴Na thupiakte bohse nawnin, hiai kihhuaite hih mite toh kituak in ka zom ding uam? Omlai ding om lou khopa, suakta ding himhim leng omlou khopa na bawlgawp matan ka tunguah na heh sin kei dia hia?Aw TOUPA Israel Pathian, nang na diktata; a suakta omlaite na honnutsiat jiakin, hiai ni bang: ngaiin, ka mohna un na maah ka om uhi; hiai jiakin lah kuamah na maah a ding thei sin ngal kei ua.

¹⁴skulde vi da nu atter bryte dine bud og inngå svogerskap med folk som gjør sig skyldige i sådanne vederstyggeligheter? Vilde du ikke da vredes på oss, så det blev ute med oss, og det ikke var nogen som blev frelst eller slapp unda?

¹⁵Aw TOUPA Israel Pathian, nang na diktata; a suakta omlaite na honnutsiat jiakin, hiai ni bang: ngaiin, ka mohna un na maah ka om uhi; hiai jiakin lah kuamah na maah a ding thei sin ngal kei ua.

¹⁵Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig.