¹Huai niin mite jakin Mosi laibu sungah a sim ua; Amon mi leh Moab mi khantawnin Pathian khawmpi sungah a lut ding uh ahi kei chih, huai sunga kigelh a mu uhi;

¹Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,

²Tanghou leh tuia Israel tate dawn loua, amaute hamsiat dinga, amaute siatna dinga Balaam a lak jiak un: ahihhangin i Pathian in hamsia vualjawlna a suaksak hi.

²fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.

³Dan a jak lai un, hichi ahi a, mipi kihel tengteng Israel akipan a kikhenkhe tuamta uhi.

³Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.

⁴Huan hiai main, siampu Eliasib i Pathian in ua dantante tunga seha ompa, Tobia toh kizomin,

⁴Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.

⁵Amah dingin dantan thupi a bawlkhola huaiah a malamin anpiak thillatte, begawte leh tuiumbelsuante leh, buhlehbal, uain, leh thaute sawmakhatte a koih ua, huaite bel Levi mite leh lasamite leh kongkhakngakmite kianga thupiaka piak ahi a; huchiin vei thillatte siampute adingin.

⁵Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.

⁶Himahleh hiai hunte khawngin, Jerusalem ah ka om kei: Babulon kumpipa Araksarsi kum sawmthum leh nih kumin kumpipa kiangah ka hoha, ni bangzah hiam nungin kumpipa phalna ka ngen ngala:

⁶Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,

⁷Huchiin Jerusalem ah ka honga, huan Pathian in pisate sung dantan amah adia a bawlsakna ah, Eliasibin Tobia adia gilou a hih dan ka theisiam hi.

⁷og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

⁸Huchiin kei a hondah sak mahmaha: huaijiakin dantana kipanin Tobia in dong tengteng ka lawn khiaa.

⁸Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret

⁹Huan thu ka piaa, dantante a hih siang ua: huan huailaiah anpiak thillatte leh begaw toh, Pathian ina tuiumbelsuante ka honla nawn hi.

⁹og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.

¹⁰Huan Levi mite tante amau kiang ah piak nailouhin a om chih ka thei a; huchiin Levi mite leh lasamite, nasep semte mi chih a loulam ah a taijak uhi.

¹⁰Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.

¹¹Huan kei tuh vaihawmmite toh kakiselta ua, Bang dinga Pathian mangngilha om ahia? ka chi a. Huan amau ka kaikhawma, a mun uah ka koih a.

¹¹Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.

¹²Huan Juda tengteng in buhlehbal leh uain leh thau sawmakhat sumbawm ah a hontawi uh.

¹²Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.

¹³Huan sumbawm adingin sumkemmite ka bawla, Selemia siampu te, Zadok laigelhmi te leh, Levi mite lakah: Pedaia: huan amua zomin Hanan Zakkur tapate, Mattania tapa: muanhuai sim ahi ngal ua, a nasep uh a unaute uh kianga hawm ding ahi.

¹³Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.

¹⁴Aw ka Pathian, hiai thu-ah hontheigige inla, ka Pathian in adinga ka nasep hoih ka hihte leh huaia zuihdingte nul khe ken.

¹⁴Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!

¹⁵Huai laiin Juda ah khawlnia kuate hiam uainsuknate chila, buhphalte hontawia, huaite toh a sabengtungte van guang ka mua; uain, grepgahte, theipite vanpuakgik chichih, khawlnia Jerusalem a hontawilut uhte leng: huan annekte a juak ni uh huai niin amaute demin thu ka gen hi.

¹⁵Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.

¹⁶Huaiah Tura mite leng a om ua, ngasa a hontawi ua, van chituamtuam toh, Juda tate kiang leh Jerusalem ah khawlniin a juak uhi.

¹⁶Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.

¹⁷Huchiin ken Judate miliante ka kiselpiha, a kiang uah, Bang thil gilou ahia hiai na hih ua, khawlni na hihnit uh?

¹⁷Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?

¹⁸Na pipute un huchibangin a hih kei ua hia, huan i Pathianin ei tung leh hiaikhopi tungah hiai hoihlou tengteng a hontun ahi kei maw? hinapi in nou lah khawlni hihninin Israel tungah thangpaihna tamsem na tun ua, ka chi a.

¹⁸Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!

¹⁹Huan Jerusalem kongpite khawlni maa a mial pat lain, hichi ahi a, kongkhakte khak dingin thu ka piaa, khawlni khit matan kihong lou dingin thu ka piaa: huan ka sikhate laka a khen kongpi tungah ka pangsaka, huchia khawl nia puakgik a hongkilak lut louh na dingin.

¹⁹Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.

²⁰Huchiin khatvei hiam nihvei hiam sumsinmite leh van chiteng juakmite Jerusalem polamah a giak uhi.

²⁰Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.

²¹Huan amaute demin thu ka gena, a kiang uah, Bang dinga kulhbang kima giak na hi ua? na hih nawn uleh, na tunguah khut ka kha ding, ka chi a. Huan hun akipanin khawlni in a hong pai nawnta kei uhi.

²¹Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.

²²Huan kisiangsak ding leh hongkuana kongpite ngak ding, khawl ni siangsak dingin, Levi mite thu ka piaa. Aw ka Pathian, hiaiah leng kei hongtheigigein, na chitna letdan dungjuiin kei honhawiin.

²²Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM

²³Huai laiin Judate a Asdod, Ammon leh Moab numeite kitenpihte leng ka mua:

²³På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;

²⁴Huchiin a tate Asdod pau kimkhat a zang ua, Judate pauin a pau theikei uh, himahleh mi chih pau dungjuiin.

²⁴av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål.

²⁵Huan amaute ka kiselpiha, ka hamsiat khuma, a lak ua kuate hiam ka khena, a mul uh ka bohkhiak saka, Pathian louin ka kichiam saka, Na tanute uh a tapate uh dingin na pe kei ding ua, na tapate uh ading hiam, noumau ading hiamin leng a tanute uh na la ding uh ahi kei, chiin.

²⁵Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.

²⁶Israel kumpipa Solomon hiaitein a khial kei maw? ninapiin lah nam tampite lakah amah bang kumpipa a om keia, a Pathian itin a om a, Israel tengteng tungah Pathianin kumpipain a bawl hi: himahleh amah nangawn numei lamdangten a khialsak uhi.

²⁶Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.

²⁷Ahihleh hiai gilou mahmah khawng hih dingin, numei lamdangte kitenpiha i Pathian tunga talek dingin, na thu honjui ding ka hi umaw?

²⁷Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!

²⁸Huan Joiada tapate laka khat, siampu lian Eliasib tapa, Horon mi Sanballat tanu pasal ahia: huaijiakin keia kipan ka delh khia hi.

²⁸En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.

²⁹Aw ka Pathian, siamputna, siamputna thukhun, leh Levi mitea a hihnit jiak un, amau theigige in.

²⁹Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!

³⁰Huchiin mikhualte tengteng akipan in amaute ka sawpsianga, siampute a ding leh Levi mite adingin, mi chih a nasep uah, nasep dante ka sehsaka;Huan a hunte sehsaa sing thillat ading, leh gah masa adingin, Aw ka pathian, hoihna dingin kei hon theigige in.

³⁰Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,

³¹Huan a hunte sehsaa sing thillat ading, leh gah masa adingin, Aw ka pathian, hoihna dingin kei hon theigige in.

³¹og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!