1
خداوند این دستورات را در کوه سینا به موسی داد:
1Og HERREN talede til Moses på Sinaj Bjerg og sagde:
2
«به قوم اسرائیل بگو هنگامیکه وارد سرزمینی که به شما میدهم شدید، هر هفت سال بگذارید که زمین من استراحت کند.
2Tal til Israeliterne og sig til dem: Når I kommer til det Land, jeg vil give eder, skal Landet holde Sabbatshvile for. HERREN.
3
شش سال زمینهای خود را کشت کنید، درختان انگور را هرس نمایید و محصولات خود را جمع کنید.
3Seks År skal du beså din Mark, og seks År skal du beskære din Vingård og indsamle Landets Afgrøde;
4
امّا در سال هفتم زمین را به خداوند وقف نمایید و در آن چیزی نکارید و هرس نکنید.
4men i det syvende År skal Landet have en fuldkommen Sabbatshvile, en Sabbat for HERREN; din Mark må du ikke beså, og din Vingård må du ikke beskære.
5
نباتات خودرو را که در زمین شما میرویند درو نکنید و همچنین انگور را از درختانی که هرس نشدهاند برای خود نچینید. آن سال برای زمین، سال استراحت است.
5Det selvgroede efter din Høst må du ikke høste, og Druerne på de ubeskårne Vinstokke må du ikke plukke; det skal være et Sabbatsår for Landet.
6
گرچه در آن سال کشت و زراعت نمیشود، امّا من برای شما و غلام، کنیز و کارگرانتان و همچنین بیگانگان که در بین شما زندگی میکنند، خوراک تهیّه میکنم.
6Hvad der gror af sig selv, medens Landet holder Sabbat, skal tjene eder til Føde, dig selv, din Træl og din Trælkvinde, din Daglejer og den indvandrede hos dig, dem, der bor som fremmede hos dig;
7
رمه و گلّهٔ شما و جانوران وحشی هم باید از محصول زمین بخورند.
7dit Kvæg og de vilde Dyr i dit Land skal hele Afgrøden tjene til Føde.
8
«هفت مرتبه هفت سال یعنی در مجموع چهل و نُه سال بشمار،
8Og du skal tælle dig syv Årsabbater frem, syv Gange syv År, så de syv Årsabbater udgør et Tidsrum af ni og fyrretyve År.
9
سپس در روز دهم ماه هفتم، یعنی روز کفّاره، شخصی را بفرست تا در سرتاسر زمین شیپور بزند.
9Så skal du lade Alarmhornet lyde rundt om på den tiende Dag i den syvende Måned; på Forsoningsdagen skal I lade Hornet lyde rundt om i hele eders Land.
10
به این ترتیب، سال پنجاهم را مقدّس بشمارید و برای همهٔ ساکنان سرزمین اعلام آزادی کنید. در این سال همهٔ دارایی، مردمی که فروخته شده بودند، به صاحبان اصلی یا بازماندگانشان بازگردانده شوند و هرکس که به عنوان برده فروخته شده بود، به خانوادهٔ خود بازگردد.
10Og I skal hellige det halvtredsindstyvende År og udråbe Frigivelse i Landet for alle Indbyggerne; et Jubelår skal det være eder; enhver af eder skal vende tilbage til sin Ejendom, og enhver af eder skal vende tilbage til sin Slægt;
11
در سال پنجاهم نه چیزی در زمین بکارید، نه محصول آن را درو نمایید و نه انگورها را جمع کنید.
11et Jubelår skal dette År, det halvtredsindstyvende, være eder; I må ikke så og ikke høste, hvad der gror af sig selv i det, eller plukke Druer af de ubeskårne Vinstokke;
12
سال پنجاهم، سال مقدّس است و در این سال هر چیزی را که در زمین میروید، بخورید.
12thi det er et Jubelår, helligt skal det være eder; I skal spise, hvad Marken bærer af sig selv.
13
«در سال پنجاهم هرکسی باید به مُلک و جای خود بازگردد.
13I Jubelåret skal enhver af eder vende tilbage til sin Ejendom.
14
در معاملهٔ خرید و فروش زمین، صادق و با انصاف باشید.
14Når du sælger din Næste noget eller køber noget af ham, må I ikke forurette hinanden.
15
قیمت آن باید مطابق تعداد سالهایی که به سال پنجاهم آینده مانده است، تعیین گردد.
15Når du køber noget af din Næste, skal der regnes med Årene siden sidste Jubelår; når han sælger dig noget, skal der regnes med Afgrøderne indtil næste Jubelår.
16
یعنی اگر سالهای زیادی به سال پنجاهم مانده باشند، قیمت زمین زیادتر و اگر سالهای کمی مانده باشند، از قیمت آن کاسته میشود. به این معنی که فروشنده، قیمت محصولات سالهای باقیمانده را از خریدار میگیرد.
16Jo flere År der er tilbage, des højere må du sætte Prisen, jo færre, des lavere, thi hvad han sælger dig, er et vist Antal Afgrøder.
17
در معامله با بنیاسرائیل صادق باشید و از من که خداوند خدای شما هستم، اطاعت کنید.
17Ingen af eder må forurette sin Næste; du skal frygte din Gud, thi jeg er HERREN din Gud!
18
«اوامر و فرامین مرا بجا آورید تا در سرزمین خود با آسودگی و امنیّت زندگی کنید.
18I skal gøre efter mine Anordninger og holde mine Lovbud, så I gør efter dem; så skal I bo trygt i Landet,
19
زمین، محصول کافی بار میآورد و هرقدر که بخواهید، میتوانید از محصول آن بخورید و سیر شوید.
19og Landet skal give sin Frugt, så I kan spise eder mætte og bo trygt deri.
20
«بعضی خواهند پرسید: 'پس در سال هفتم که هیچ کشت و زراع نمیشود، چه بخوریم؟'
20Men når I siger: "Hvad skal vi da spise i det syvende År, når vi hverken sår eller indsamler vor Afgrøde?"
21
جواب این است که من، زمین را در سال ششم آنقدر برکت میدهم که برای سه سال محصول کافی بار آورد.
21så vil jeg opbyde min Velsignelse til Bedste for eder i det sjette År, så det bærer Afgrøde for de tre År;
22
تا وقتی در سال هشتم شروع به جمعآوری محصول خود میکنید، هنوز هم خوراک کافی داشته باشید.
22i det ottende År skal I så, men I skal leve af gammelt Korn af den sidste Afgrøde indtil det niende År; indtil dets Afgrøde kommer, skal I leve af gammelt Korn.
23
«زمین را نباید به صورت دایمی بفروشید، زیرا زمین متعلّق به من است. به شما اجازه میدهم تا همچون بیگانگان از آن استفاده کنید.
23Jorden i Landet må I ikke sælge uigenkaldeligt; thi mig tilhører Landet, I er kun fremmede og indvandrede hos mig;
24
«وقتی زمین فروخته شد، مالک اصلی حق دارد که آن را دوباره بخرد.
24overalt i det Land, I får i Eje, skal I sørge for, at Jorden kan indløses.
25
اگر یک اسرائیلی تنگدست شود و مجبور گردد که زمین خود را بفروشد، یکی از نزدیکترین خویشاوندان او باید زمین را بازخرید کند.
25Når din Broder kommer i Trang, så han må sælge noget af sin Ejendom, skal hans nærmeste Slægtning melde sig som Løser for ham og indløse, hvad hans Broder har solgt.
26
هرگاه آن شخص، کسی را نداشته باشد که زمینش را بازخرید کند، اگر بعد از مدّتی خودش پول کافی به دست آورد که زمین را دوباره بخرد،
26Hvis en ingen Løser har, men selv bliver i Stand til at skaffe den fornødne Løsesum,
27
در آن صورت باید قیمت محصولاتی را که تا سال پنجاهم از زمین حاصل میشود پرداخت کند و زمین را بازخرید نماید.
27skal han udregne, hvor mange År der er gået siden Salget, og kun tilbagebetale Manden der købte det, for den Tid, der er tilbage, og derpå igen overtage sin Ejendom.
28
اگر توان بازخرید آن را نداشته باشد، زمین تا سال پنجاهم، پیش خریدار باقی میماند، امّا در سال پنجاهم، باید دوباره آن را به صاحب اصلی خود بازگرداند.
28Er han derimod ikke i Stand til at skaffe den fornødne Sum til Tilbagebetalingen, så skal det, han har solgt, blive i Køberens Eje til Jubelåret; men i Jubelåret bliver det frit, så han atter kan overtage sin Ejendom.
29
«هرگاه کسی خانهٔ خود را که در میان دیوارهای شهر واقع است بفروشد، او حق دارد که در ظرف یک سال آن را دوباره بخرد.
29Når en Mand sælger et Beboelseshus i en By med Mure om, gælder hans Indløsningsret kun et fuldt År efter Salget; hans Indløsningsret gælder et År.
30
اگر بعد از یک سال نتواند آن را بازخرید کند، در آن صورت خانه به خریدار تعلّق میگیرد و فروشنده نمیتواند در سال پنجاهم آن را دوباره به دست آورد.
30Hvis derfor Indløsning ikke har fundet Sted, før et fuldt År er omme, går Huset i Byen med Mure om uigenkaldeligt over i Køberens og hans Efterkommeres Eje; det bliver ikke frit i Jubelåret.
31
امّا اگر خانه در روستای بدون دیوار واقع باشد، حکم زمین زراعتی را دارد. مالک اصلی حق بازخرید آن را دارد و آن را باید در سال پنجاهم به او بازگرداند.
31Derimod henregnes Huse i Landsbyer, der ikke er omgivne af Mure, til Marklandet;for dem gælder Indløsningsretten, og i Jubelåret bliver de fri.
32
امّا لاویان میتوانند املاک خود را در شهرهایی که تعیین شده، در هر زمان بازخرید کنند.
32Men med Hensyn til Leviternes Byer, Husene i de Byer, der tilhører dem, da gælder der en ubegrænset Indløsningsret for Leviterne;
33
اگر یکی از لاویان خانه خود را در شهر بفروشد و نتواند آن را بازخرید کند، باید در سال پنجاهم آن را دوباره به او بازگردانند، زیرا املاک لاویان به طور دایم متعلّق به مردم اسرائیل است.
33og når en af Leviterne ikke gør sin Indløsningsret gældende, bliver Huset, han solgte, i de Byer, der tilhører dem, frit i Jubelåret, thi Husene i Leviternes Byer er deres Ejendom blandt Israeliterne.
34
امّا لاویان نمیتوانند کشتزارهای اطراف شهر خود را بفروشند، چرا که آنها مِلک دایمی ایشان است.
34Heller ikke må Græsmarkerne, der hører til deres Byer, sælges, thi de tilhører dem som evigt Eje.
35
«هرگاه یکی از اسرائیلیان همسایهٔ تو فقیر و تنگدست شود، به او کمک نما. تو باید از او همانند کارگران خودت حمایت کنی تا بتواند در میان شما زندگی کند.
35Når din Broder i dit Nabolag kommer i Trang og ikke kan bjærge Livet, skal du holde ham oppe; som fremmed og indvandret skal han leve hos dig.
36
از او سودی نگیر، بلکه از خدای خود بترس و اجازه بده که با تو زندگی کند.
36Du må ikke tage Rente eller Opgæld af ham, men du skal frygte din Gud og lade din Broder leve hos dig;
37
از پولی که به او قرض میدهی، سود نگیر و چون به او غذا میدهی، توقّع فایده نداشته باش.
37du må ikke låne ham Penge mod Renter eller give ham af din Føde mod Opgæld.
38
من خداوند خدای شما هستم که شما را از سرزمین مصر بیرون آوردم تا سرزمین کنعان را به شما بدهم و خودم خدای شما باشم.
38Jeg er HERREN eders Gud, som førte eder ud af Ægypten for at give eder Kana'ans Land, for at være eders Gud.
39
«اگر یکی از همسایگان اسرائیلی تو فقیر شود و خود را به تو بفروشد، تو نباید با او مانند یک غلام رفتار کنی.
39Når din Broder i dit Nabolag kommer i Trang og han må sælge sig selv til dig, må du ikke lade ham arbejde som Træl,
40
او باید مثل یک کارگر روزمزد تا سال پنجاهم برای تو کار کند.
40men han skal være hos dig som Daglejer eller indvandret; han skal arbejde hos dig til Jubelåret.
41
بعد از آن میتواند با اطفال خود، خانهٔ تو را ترک کند و به زمین خود و پیش خانوادهٔ خود بازگردد.
41Da skal han gives fri sammen med sine Børn og vende tilbage til sin Slægt og sine Fædres Ejendom,
42
شما بندگان خدا هستید و او شما را از مصر بیرون آورد، پس نباید به بردگی فروخته شوید.
42thi mine Trælle er de, som jeg førte ud af Ægypten; de må ikke sælges, som man sælger Trælle.
43
با آنها با خشونت رفتار مکن و از خداوند بترس.
43Du må ikke bruge din Magt over ham med Hårdhed; du skal flygte din Gud.
44
اگر به برده نیاز دارید میتوانید از اقوامی که در اطراف شما هستند، خریداری کنید.
44Men har du Brug for Trælle og Trælkvinder, skal du købe dem af de Folkeslag, der bor rundt om eder;
45
همچنین میتوانید فرزندان بیگانگانی را که در بین شما زندگی میکنند، حتّی اگر در سرزمین شما به دنیا آمده باشند، بخرید.
45også af Børnene efter de indvandrede, der bor som fremmede hos eder, må I købe og af deres Familier, som er hos eder, og som de har avlet i eders Land; de må blive eders Ejendom,
46
آنها تا زنده هستند، غلام شما میباشند و میتوانید آنها را بعد از خود برای فرزندانتان واگذارید، امّا شما نباید با اسرائیلی بدرفتاری کنید.
46og dem må I lade gå i Arv og Eje til eders Børn efter eder; dem må I bruge som Trælle på Livstid; men over Israeliterne, eders Brødre, må du ikke bruge din Magt med Hårdhed, Broder over Broder.
47
«اگر یکی از بیگانگانی که در بین شما زندگی میکند ثروتمند شود و یکی از اسرائیلیان تنگدست گردد و خود را به آن بیگانه و یا نزدیکان او بفروشد،
47Når en fremmed eller en indvandret hos dig kommer til Velstand, og en af dine Brødre i hans Nabolag kommer i Trang, og han må sælge sig til den fremmede eller den indvandrede hos dig eller til en Efterkommer af en fremmeds Slægt,
48
یکی از برادرانش یا عمویش یا پسر عمویش یا یکی از اقوام نزدیکش میتواند او را بازخرید کند. اگر خودش پول کافی به دست آورد، میتواند خود را بازخرید نماید.
48så gælder Indløsningsretten for ham efter Salget; en af hans Brødre må indløse ham,
49
او باید با کسیکه او را خریده مشورت کند و بهای بازخریدش را بر مبنای مزد کارگر روزمزد و سالهای باقیمانده تا سال پنجاهم حساب کند.
49eller også må hans Farbroder eller Fætter eller en anden kødelig Slægtning af hans Familie indløse ham; han må også indløse sig selv, hvis han får Evne dertil.
50
او باید بهای آزادی خود را به نسبت سالهای باقیمانده بپردازد،
50Da skal han sammen med den, der købte ham, udregne Tiden fra det År, han solgte sig til ham, til Jubelåret, og Købesummen skal svare til det Åremål; hans Arbejdstid hos ham skal regnes som en Daglejers.
51
مانند کسیکه سالانه استخدام شده باشد. صاحب او نباید با خشونت با او رفتار کند.
51Er der endnu mange År tilbage, skal han i Løsesum udrede den tilsvarende Del af Købesummen.
52
اگر او با هیچیک از این شرایط آزاد نشد، او و فرزندانش باید در سال پنجاهم آزاد گردند.
یک اسرائیلی نمیتواند بندهٔ دایمی باشد، زیرا آنها بندگان خداوند هستند. او آنها را از مصر خارج کرد، او خداوند خدای شماست.»
52Og er der kun få År tilbage til Jubelåret, skal han regne dermed og udrede sin Løsesum i Forhold til de År, han har tilbage.
53
یک اسرائیلی نمیتواند بندهٔ دایمی باشد، زیرا آنها بندگان خداوند هستند. او آنها را از مصر خارج کرد، او خداوند خدای شماست.»
53Som en År for År lejet Daglejer skal han være hos ham; du må ikke roligt se på, at Køberen bruger sin Magt over ham med Hårdhed.
54Men indløses han ikke på en af disse Måder, skal han frigives i Jubelåret, både han selv og hans Børn.
55Thi mig tilhører Israeliterne som Trælle; mine Trælle er de, thi jeg førte dem ud af Ægypten. Jeg er HERREN eders Gud!