1Zvino Dhavhidhi wakataura kuna Jehovha mashoko orwiyo urwu nenguva yaakarwirwa naJehovha pamaoko avavengi vake vose, napamaoko aSauro;
1David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2akati: Jehovha idombo rangu, nenhare yangu, nemununuri wangu, iye ndewangu.
2Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3Mwari wedombo rangu, ndichavimba naye; nhovo yangu, norunyanga rwokuponeswa kwangu, shongwe yangu yakakwirira, noutiziro hwangu. Muponesi wangu, anondiponesa pakumanikidzwa.
3min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4Ndichadana kuna Jehovha, iye anofanira kurumbidzwa; Naizvozvo ndichaponeswa kuna vavengi vangu.
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5nekuti mafungu orufu akandikomba, Uye nzizi dzezvakaipa dzakandivhundusa.
5Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6Mabote aSheori akandisunga, Misungo yorufu yakandiwira.
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7Pakutambudzika kwangu ndakadana kuna Jehovha, Ndakadana kuna Mwari wangu, Akanzwa inzwi rangu ari mutemberi yake; Kuchema kwangu kukasvika munzeve dzake.
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8Ipapo nyika yakazununguka, ikadedera; Nheyo dzokudenga dzakadengenyeka, Dzikazununguswa, nekuti iye wakange atsamwa.
8Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9Utsi hwakakwira hwuchibva mumhino dzake, Uye moto wakabuda mumuromo make, wakaparadza; Mazimbe akabatidzwa nawo.
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10Wakakotamisawo kudenga-denga, akaburuka, Nerima guru rakanga riri pasi petsoka dzake.
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11Wakatasva kerubhu, akabhururuka; Zvirokwazvo, wakaonekwa ari pamapapiro emhepo.
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12Wakazvipoteredza nerima setende, Mvura yakaunganidzwa, nemvumi dzehore dzedenga.
12Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13Nokupenya, kwakanga kuri pamberi pake, Mazimbe omoto akabatidzwa.
13Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14Jehovha wakatinhira kudenga, Wekumusoro-soro wakataura nenzwi rake.
14Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15Wakatuma miseve, akavaparadza; Akatuma mheni, akavavhundusa.
15Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
16Ipapo pasi pegungwa pakaonekwa, Uye nheyo dzenyika dzakaratidzwa pachena, Nokutuka kwaJehovha, Nokufema kwemweya wemhino dzake.
16Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17Wakatambanudza ruoko rwake ari kumusoro, akanditora, Akandinyukura pamvura zhinji;
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18Akandirwira pamuvengi wangu ane simba, Nokuna vanondivenga; nekuti vakanga vondikurira.
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19Vakandivinga nezuva renjodzi yangu, Asi Jehovha wakange ari mutsigiro wangu.
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20Akandibudisira kunzvimbo yakafarikana, Akandirwira, nekuti wakange achindifarira.
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21Jehovha wakandiitira zvakaenzana nokururama kwangu, Akandipa mubayiro wakaenzana nokuchena kwamaoko angu.
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22Nekuti ndakachengeta nzira dzaJehovha, Handina kubva kuna Mwari wangu nokunyengera.
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23Nekuti zvose zvaakatonga zvakanga zviri pamberi pangu; Kana zviri zvaakatema, handina kutsauka kwazviri.
23for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24Ndakanga ndakarurama kwazvo pamberi pake, Ndakazvichengeta pazvakaipa zvangu.
24og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25Naizvozvo Jehovha wakandiitira zvakaenzana nokururama kwangu, Zvakaenzana nokuchena kwangu pamberi pake.
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26Ane tsitsi, munomuitirawo tsitsi; Munhu, wakarurama kwazvo, munomuitirawo zvakarurama;
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27Wakanaka, munomuitirawo zvakanaka; Wakatsauka, munomuitira hasha.
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
28Muchaponesa vanhu vanotambudzika, Asi meso enyu anoona vanozvikudza kuti muvaderedze.
28Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29Nekuti muri mwenje wangu, Jehovha; Jehovha uchavhenekera rima rangu.
29For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30Nekuti nemwi ndichavamba hondo, Kana ndina Mwari wangu ndichadarika rusvingo.
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31Kana ari Mwari, nzira yake yakarurama kwazvo; Shoko raJehovha rakaidzwa; Ndiye nhovo yavose vanotenda kwaari.
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32Nekuti ndiani Mwari, asi iye Jehovha? Ndianiko dombo, asi iye Mwari wedu?
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33Mwari ndiye nhare yangu ine simba; Iye unondifambisa nenzira yakarurama.
33Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34Unoita tsoka dzangu setsoka dzenondokadzi, Unondiisa pakakwirira.
34Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35Unodzidzisa maoko angu kurwa; Naizvozvo maoko angu anowembura uta bwendarira.
35Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36Makandipawo nhovo yokuponesa kwenyu, Unyoro bwenyu hwakandikurisa.
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37Makandiitira nzvimbo yakafarikana pasi pangu pandingatsika; Tsoka dzangu hadzina kutedzemuka.
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38Ndakateverera vavengi vangu, ndikavaparadza, Handina kudzokazve kusvikira vapedzwa.
38Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39Ndakavapedza, ndakavabaya, havagoni kumuka; Vakawira pasi petsoka dzangu.
39Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40nekuti makandisunga chiwuno nesimba rokurwa naro; Makandikundisa vaindimukira.
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41Makatizisa vavengi vangu, Kuti ndiparadze vanondivenga.
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42Vakatarira, asi kwakanga kusino muponesi, Kuna Jehovha, asi haana kuvapindura.
42De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43Ipapo ndakavapwanya seguruva renyika; Ndikavatswa samatope enzira dzomumusha, ndikavaparadzira kure.
43Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44Makandirwirawo pakukakavadzana kwavanhu vangu, Makandichengeta kuti ndive mukuru wendudzi; Vanhu vandakanga ndisingazivi, vachandishumira.
44Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45Vatorwa vachanamata kwandiri; Vachateerera pakarepo kana vachindinzwa.
45Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46Vatorwa vachatorerwa simba, Vachabuda pavaivanda vachidedera.
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47Jehovha mupenyu; dombo rangu ngarikudzwe; Mwari, dombo rokuponeswa kwangu, ngaarumbidzwe.
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48Ndiye Mwari unonditsivira, Unondikundisa vanhu.
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49Unondibvisa kuvavengi vangu; Zvirokwazvo, munondisimudzira kumusoro kwavanondimukira; Munondirwira pamunhu unondimanikidza.
49og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50Naizvozvo ndichakuvongai Jehovha, pakati pendudzi, Ndichakudza zita renyu nenziyo;
50Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51Unopa mambo wake kuponeswa kukuru; Unoitira muzodzwa wake unyoro, Kuna Dhavhidhi navana vake nokusingaperi.
51Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.