¹Shure kwezvinhu izvi shoko raJe­hovha rakauya kuna Abhuramu pachiratidzo richiti: Usatya Abhuramu, ndiri nhovo yako, nemu­bayiro wako mukuru-kuru.

¹Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

²Abhuramu ndokuti: Ishe Jehovha, muchandipei? zvandoenda ndisina mwana; uchava mudyi wenhaka yeimba yangu ndiEriezeri weDhamasiko?

²Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

³Abhuramu ndokuti: Tarira, kwandiri hamuna kupa mbeu; uye tarira, uyo wakaponerwa mumba mangu ndiye achava mudyi we­nhaka yangu.

³Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

⁴Zvino tarira, shoko raJehovha kwaari rakati: Uyu haangavi mudyi we­nhaka wako; asi uyo uchabuda paura hwako, ndiye achava mudyi wenhaka wako.

⁴Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

⁵Zvino wakamubudisa panze akati: Zvino tarira kumatenga, ugoverenga nyere­dzi, kana ungagona kudziverenga. Ndokuti kwaari: Ndizvo zvichaita mbeu yako.

⁵Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

⁶Iye ndokutenda kuna Jehovha. Zvino akamuverengera izvi kuva kururama.

⁶Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

⁷Zvino wakati kwaari: Ndini Jehovha wa­kakubudisa paUri yevaKaradhea, ndikupe nyika iyi ive nhaka yako.

⁷Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

⁸Ndokubva akati: Ishe Jehovha, ndichaziva sei kuti ichava nhaka yangu?

⁸Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

⁹Zvino akati kwaari: Nditorere tsiru remakore matatu, nesheche yembudzi yemakore matatu, negondohwe remakore matatu, nenjiva, nemwana wehangaiwa.

⁹Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

¹⁰Akamutorera zvose izvi, akazvipamura nepakati, akagadzika rwumwe rutivi rwakatarisana nerwumwe; asi shiri haana kudzipamura.

¹⁰Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

¹¹Zvino magora aka­burukira kuzvitunha, asi Abhuramu wakaa­dzinga.

¹¹Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

¹²Zvino zuva rakati rovira, hope huru dzakawira pana Abhuramu; zvino tarira, kutya nerima guru zvakawira pamusoro pake.

¹²Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

¹³Zvino wakati kuna Abhuramu: Uzive kwazvo kuti mbeu yako ichava mutorwa munyika isiri yavo, uye vachavashandira, uye vachatambudzwa makore mazana mana.

¹³Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

¹⁴Asi rudzi rwavachashandira ndicharwutonga, uye pashure vachabuda nenhumbi zhinji.

¹⁴Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

¹⁵Asi iwe uchaenda kuna madzibaba ako nerugare, uchavigwa paku­kwegura kwakanaka.

¹⁵Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

¹⁶Zvino rudzi rwechina ru­chadzoka pano; nekuti kuipa kwevaAmori kuchigere kuzara.

¹⁶Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

¹⁷Zvino zvakaitika kuti zuva ravira, uye kwa­sviba, zvino tarira, choto chinopfungaira nemwenje unopfuta zvinopfuura pakati penhindi idzodzo.

¹⁷Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

¹⁸Nezuva iroro Jehovha wakaita sungano naAbhu­ramu achiti: Kumbeu yako ndapa nyika iyi, kubva parwizi rweEgipita kusvikira kurwizi rukuru, rwizi Yufuratesi.

¹⁸Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

¹⁹VaKeni nevaKenizi nevaKadhimoni

¹⁹kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

²⁰nevaHeti nevaPerezi nevaRefaimi,

²⁰og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

²¹nevaAmori nevaKanani nevaGiriga­shi nevaJebhusi.

²¹og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.