¹Naizvozvo hama tsvene, vagovani vekudamwa kwekudenga, rangarirai muapositori nomupristi mukuru wokupupura kwedu, iye Jesu Kristu,

¹Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

²wakange akatendeka kuna iye wakamugadza, saMozisiwo muimba yake yose.

²han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

³Nekuti uyu wakanzi wakafanira rukudzo rwunopfuura rwaMozisi, muvaki weimba sezvaanokudzwa kupfuura imba;

³For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

⁴Nekuti imba imwe neimwe inovakwa neumwe, asi unovaka zvose ndiMwari.

⁴Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

⁵Zvino Mozisi zvirokwazvo wakanga akatendeka muimba yake yose semuranda, kuti ave chapupu chezvinhu izvo zvaifanira kuzotaurwa,

⁵og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

⁶asi Kristu seMwanakomana pamusoro peimba yake; iye isu tiri imba yake kana tikabatisisa kusatya netariro yatinozvirumbidza pamusoro payo kusvika pakuguma.

⁶men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

⁷Naizvozvo sezvinotaura Mweya Mutsvene, achiti: Nhasi kana muchinzwa inzwi rake,

⁷Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

⁸musawomesa moyo yenyu sepakutsamwisa, nezuva rekuidzwa murenje.

⁸da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

⁹Apo madzibaba enyu akandiidza, vachindinzvera, vakaona mabasa angu makore makumi mana.

⁹hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

¹⁰Naizvozvo ndakatsamwiswa nezera iro, ndikati: Vanogara vachitsauka pamoyo wavo; uye havana kuziva nzira dzangu;

¹⁰derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

¹¹Naizvozvo ndakapika pakutsamwa kwangu, ndikati: Havangapindi pazororo rangu.

¹¹så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

¹²Chenjererai hama, kuti kusava neumwe wenyu ane nemoyo wakashata wekusatenda, pakutsauka kubva kuna Mwari mupenyu,

¹²Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

¹³asi kurudziranai zuva nezuva, kana kuchanzi: Nhasi; kuti kurege kuva neumwe wenyu unowomeswa kubudikidza nekunyengera kwechivi.

¹³men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

¹⁴Nekuti tava vagovani vaKristu, kana tichibatisisa kuvamba kwechivimbo chedu kusvikira pakuguma;

¹⁴for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

¹⁵kana zvichanzi: Nhasi kana muchinzwa inzwi rake, musawomesa moyo yenyu, sepakutsamwisa.

¹⁵Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

¹⁶Nekuti vamwe vakati vanzwa, vakamutsamwisa, asi havazi ivo vose vakabva Egipita naMozisi.

¹⁶hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

¹⁷Asi wakatsamwiswa nani makore makumi mana? Havazi ivo vakatadza vane mitumbu yakawira murenje here?

¹⁷Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

¹⁸Uye ndivanaani vaakapikira kuti havangapindi pazororo rake, kunze kwaivo vasina kutenda?

¹⁸Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

¹⁹Zvino tinovona kuti vakanga vasingagoni kupinda nekuda kwekusatenda.

¹⁹Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.