¹Inzwai shoko iri, imwi vapristi, teererai imwi imba yaIsiraeri, rerekerai nzeve dzenyu, imwi imba yamambo; nekuti ndimi munotongwa; nekuti makanga muri musungo paMizipa, nomumbure wakadzikwa paRabhori.

¹Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.

²Vakandimukira vakapinda kwazvo pakuora, asi ndichavatuka vose.

²De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.

³Ndinoziva Efuremu, Isiraeri havana kuvanzika pamberi pangu; nekuti zvino iwe Efuremu, wakapata, Isiraeri vakasvibiswa.

³Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent.

⁴Zvavakaita hazvivatenderi kudzokera kuna Mwari wavo; nekuti mweya wokufeva uri mukati mavo, havazivi Jehovha.

⁴Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.

⁵Kuzvikudza kwaIsiraeri kunovapupurira pachena; saka Isiraeri naEfuremu vachagumburwa pazvakaipa zvavo, Judha vachagumburwawo pamwechete navo.

⁵Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.

⁶Vachaenda namakwai avo nemombe dzavo kundotsvaka Jehovha, asi havangamuwani; akaenda kure navo.

⁶Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.

⁷Vakanyengera Jehovha, nekuti vakabereka vana vasati vari vavo; zvino mutambo wokugara komwedzi uchavapedza pamwechete neminda yavo.

⁷Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. / {* som de feiret på hedensk vis.}

⁸Ridzai mumanzi paGibhiyoni, nehwamanda paRama; ridzai mhere paBhetiavheni; vari shure kwako, iwe Bhenjamini!

⁸Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! / {* HSE 4, 15.}

⁹Nyika yaEfuremu ichaitwa matongo nezuva rokutukwa; ndakazivisa pakati paIsiraeri zvichazovapo zvirokwazvo.

⁹Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.

¹⁰Machinda aJudha akafanana navanobvisa chiratidzo chemiganho; ndichadurura kutsamwa kwangu pamusoro pawo semvura.

¹⁰Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.

¹¹Efuremu wakamanikidzwa wakapwanyiwa nokutongwa, nekuti akanga achitenda kutevera murayiro wavanhu.

¹¹Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.

¹²Naizvozvo ndichava kuna Efuremu sechipfunho, uye sokuora kuimba yaJudha.

¹²Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus.

¹³Efuremu akati achiona kurwara kwake, naJudha vanga rake, Efuremu akaenda Asiria, akatuma nhume kuna mambo Jarebhi; asi iye haagoni kukuporesai, kana kuporesa vanga renyu.

¹³Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb*; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. / {* den stridbare, Assyrias konge; HSE 10, 6.}

¹⁴nekuti ndichava seshumba kuna Efuremu, uye seshumba duku kuimba yaJudha; ini, iyeni, ndichabvambura ndokuenda; ndichavatapa, hakuna angavarwira.

¹⁴For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.

¹⁵Ndichaenda ndichidzokera kunzvimbo yangu, kusvikira vatenda kutadza kwavo, vakatsvaka chiso changu; pakutambudzika kwavo vachanditsvaka nomwoyo wose.

¹⁵Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.