¹Ini ndiri muzambiringa wechokwadi, uye Baba vangu murimi.

¹Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.

²Davi rimwe nerimwe riri mandiri risingabereki chibereko, vanoribvisa; uye rimwe nerimwe rinobereka chibereko, vanorichekerera, kuti riwedzere kubereka chibereko.

²Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.

³Imwi matochena neshoko randataura kwamuri.

³I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;

⁴Garai mandiri, neni mamuri. Sedavi risingagoni kubereka zvibereko pacharo, kana risingagari mumuzambiringa, saizvozvo nemwi kwete, kana musingagari mandiri.

⁴bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.

⁵Ini ndiri muzambiringa, imwi matavi. Unogara mandiri, neni maari, ndiye unobereka chibereko chakawanda; nekuti kunze kwangu hamugoni kuita chinhu.

⁵Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.

⁶Kana munhu asingagari mandiri, unorashwa kunze sedavi, ndokusvava, vanoaunganidza, ndokukandira mumoto, apiswe.

⁶Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.

⁷Kana muchigara mandiri, nemashoko angu achigara mamuri, muchakumbira chero zvamunoda, uye muchazviitirwa.

⁷Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det.

⁸Baba vangu vanokudzwa neizvi, kuti mubereke chibereko chakawanda; uye muchava vadzidzi vangu.

⁸Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.

⁹Baba sezvavakandida, iniwo ndakakudai; garai murudo rwangu.

⁹Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet!

¹⁰Kana muchichengeta mirairo yangu, muchagara murudo rwangu, seni ndakachengeta mirairo yaBaba vangu, ndinogara murudo rwavo.

¹⁰Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.

¹¹Zvinhu izvi ndazvitaura kwamuri, kuti mufaro wangu ugare mamuri, uye mufaro wenyu uzare.

¹¹Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen.

¹²Uyu ndiwo murairo wangu, kuti mudanane, sezvandakakudai.

¹²Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.

¹³Hakuna une rudo rukuru kune urwu, kuti munhu anoradzikira pasi shamwari dzake upenyu hwake.

¹³Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;

¹⁴Imwi muri shamwari dzangu, kana muchiita chipi nechipi ini chandinokurairai.

¹⁴I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.

¹⁵Handichakuidziizve varanda, nekuti muranda haazivi ishe wake chaanoita; asi ndakuidzai shamwari; nekuti zvose zvandakanzwa naBaba vangu, ndakakuzivisai.

¹⁵Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.

¹⁶Imwi hamuna kundisarudza, asi ini ndakakusarudzai, ndikakugadzai, kuti imwi muende mubereke chibereko, uye chibereko chenyu chigare; kuti chipi nechipi chamunokumbira kuna Baba muzita rangu, vakupei.

¹⁶I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.

¹⁷Izvi zvinhu ndinokurairai, kuti mudanane.

¹⁷Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.

¹⁸Kana nyika ichikuvengai, muzive kuti yavenga ini isati yakuvengai imwi.

¹⁸Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder.

¹⁹Dai maiva venyika, nyika yaida zvayo pachayo; asi nekuti hamusi venyika, asi ini ndakakusarudzai kubva panyika, naizvozvo nyika inokuvengai.

¹⁹Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.

²⁰Rangarirai shoko ini randakareva kwamuri: Muranda haasi mukuru kuna ishe wake. Kana vakashusha ini, vachashusha imwiwo; kana vakachengeta shoko rangu vachachengeta renyuwo.

²⁰Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.

²¹Asi izvi zvose vachakuitirai nekuda kwezita rangu, nekuti havamuzivi wakandituma.

²¹Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig.

²²Dai ndisina kuuya ndikataura kwavari, vangadai vasina chivi; asi ikozvino havana manzvengero pachivi chavo.

²²Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd; men nu har de ingen undskyldning for sin synd.

²³Unondivenga, unovenga Baba vanguwo.

²³Den som hater mig, han hater også min Fader.

²⁴Dai ndisina kuita pakati pavo mabasa asina umwe wakaaita, vangadai vasina chivi; asi ikozvino vakaona ndokuvenga zvose ini naBaba vangu.

²⁴Hadde jeg ikke gjort de gjerninger blandt dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd; men nu har de sett dem og allikevel hatet både mig og min Fader.

²⁵Asi kuti shoko rizadziswe rakanyorwa pamurairo wavo, rinoti: Vakandivenga pasina chikonzero.

²⁵Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak.

²⁶Asi kana Munyaradzi auya, ini wandichatumira kwamuri kubva kuna Baba, Mweya wechokwadi, unobuda kuna Baba, uyu uchapupura nezvangu.

²⁶Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig.

²⁷Nemwiwo muchapupura, nekuti maiva neni kubva pakutanga.

²⁷Men også I skal vidne; for I har vært med mig fra begynnelsen av.