¹Zvino zvakaitika achinyengetera pane imwe nzvimbo, apo amira, umwe wevadzidzi vake akati kwaari: Ishe, tidzidzisei kunyengetera, Johwani sezvaakadzidzisawo vadzidzi vake.

¹Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!

²Ndokuti kwavari: Kana muchinyengetera, muti: Baba vedu vari kumatenga, zita renyu ngariitwe dzvene. Ushe hwenyu ngahwuuye. Chido chenyu ngachiitwe, panyika sezvachinoitwa kudenga.

²Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;

³Mutipei zuva rimwe nerimwe chikafu chedu chemazuva ose.

³gi oss hver dag vårt daglige brød;

⁴Uye mutikangamwire zvivi zvedu, nekuti isuwo tinokangamwira vose vane mhosva kwatiri. Uye musatipinza pakuidzwa, asi mutisunungure pakuipa.

⁴og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.

⁵Akati kwavari: Ndeupi wenyu une shamwari, uye unoenda kwaari pakati peusiku, akati kwaari: Shamwari, ndikwerete zvingwa zvitatu,

⁵Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!

⁶nekuti shamwari yangu yasvika kwandiri ichibva parwendo, asi handina chinhu chandingamuperekera;

⁶for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham

⁷uye uyo ari mukati akapindura akati: Usandinetsa; ikozvino mukova wapfigwa, nevana vangu vaduku vaneni pamubhedha; handigoni kumuka ndikakupa.

⁷- skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?

⁸Ndinoti kwamuri: Kunyange akasamuka akamupa, nekuda kwekuva shamwari yake, asi nekuda kwekutsungirira kwake uchamuka akamupa zvose zvaanoshaiwa.

⁸Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.

⁹Zvino ini ndinoti kwamuri: Kumbirai, muchapiwa; tsvakai, muchawana; gogodzai, muchazarurirwa.

⁹Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!

¹⁰Nekuti wose unokumbira unogamuchira; neunotsvaka unowana; neunogogodza unozarurirwa.

¹⁰For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

¹¹Kuti ndeupi wenyu ari baba, kana mwanakomana achikumbira chingwa, ungazomupa ibwe? Kanawo hove, ungazomupa nyoka panzvimbo yehove here?

¹¹Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,

¹²Kanawo kuti akakumbira zai, ungazomupa chinyavada here?

¹²eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?

¹³Naizvozvo kana imwi makaipa muchiziva kupa zvipo zvakanaka vana venyu, Baba vari kudenga vachapa zvikuru sei Mweya Mutsvene vanovakumbira.

¹³Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!

¹⁴Zvino wakange achibudisa dhimoni iro raiva chimumumu. Zvino zvakaitika kuti dhimoni rabuda, chimumumu chikataura; chaunga chikashamisika.

¹⁴Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.

¹⁵Asi vamwe vavo vakati: Unobudisa madhimoni naBheerizebhuri mukuru wemadhimoni.

¹⁵Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.

¹⁶Uye vamwe vachiidza, vakatsvaka kwaari chiratidzo chinobva kudenga.

¹⁶Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.

¹⁷Asi iye achiziva mifungo yavo wakati kwavari: Ushe hwose hwunopesana hwuchizvipikisa hwunoparadzwa; neimba inopikisana neimba inowa.

¹⁷Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.

¹⁸Kana Sataniwo achipesana achizvipikisa, ushe hwake hwungazomira sei? Nekuti munoti, ndinobudisa madhimoni naBheerizebhuri.

¹⁸Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.

¹⁹Asi kana ini ndichibudisa madhimoni naBheerizebhuri, vanakomana venyu vanobudisa nani? Naizvozvo ivo vachava vatongi venyu.

¹⁹Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.

²⁰Asi kana ndichibudisa madhimoni nemumwe waMwari, naizvozvo ushe hwaMwari hwasvika kwamuri.

²⁰Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.

²¹Kana hamburamakaka yashonga nhumbi dzekurwa ichirinda chivanze chayo, nhumbi dzayo dziri murugare;

²¹Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;

²²asi kana wakasimba kuipfuura akairwisa, akaikunda, unotora nhumbi dzayo dzose dzekurwa dzayange ichivimba nadzo, ndokugovera zvayapamba zvayo.

²²men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.

²³Usina ini, unopesana neni; neusingaunganidzi neni unoparadzira.

²³Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.

²⁴Kana mweya wetsvina wabuda mumunhu, unofamba achigura nemunzvimbo dzakawoma, uchitsvaka zororo; asi achishaiwa unoti: Ndichadzokera kuimba yangu kwandakabuda.

²⁴Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.

²⁵Zvino kana wasvika unowana yatsvairwa nekurongedzwa.

²⁵Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.

²⁶Ipapo unoenda ndokutora pamwe naye imwe mweya minomwe yakaipa kumupfuura, ndokupinda ndokugaramo; uye kuguma kwemunhu uyo kwakaipa kupfuura kutanga.

²⁶Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.

²⁷Zvino zvakaitika pakutaura kwake zvinhu izvozvi, umwe mukadzi pakati pechaunga akasimudza inzwi, akati kwaari: Rakaropafadzwa dumbu rakakutakurai, nemazamu amakayamwa.

²⁷Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.

²⁸Asi iye akati: Hongu, asi zvikuru vakaropafadzwa vanonzwa shoko raMwari vachirichengeta.

²⁸Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.

²⁹Zvino kwakati kwaungana zvaunga zvakatsikirirana, akatanga kuti: Zera iri rakaipa; rinotsvaka chiratidzo, asi hakuna chiratidzo chichazopiwa kwariri, kunze kwechiratidzo chaJona muporofita.

²⁹Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.

³⁰Nekuti Jona sezvaakava chiratidzo kuvaNinivhi, saizvozvowo zvichaita Mwanakomana wemunhu kuzera iri.

³⁰For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.

³¹Mambokadzi wekumaodzanyemba uchasimuka pakutongwa pamwe nevarume vezera iri akaripa mhosva; nekuti wakabva pamigumo yenyika kuzonzwa uchenjeri hwaSoromoni, zvino tarirai, mukuru kuna Soromoni uri pano.

³¹Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.

³²Varume veNinivhi vachasimuka pakutonga nezera iri, vakaripa mhosva, nekuti vakatendeuka pakuparidza kwaJona; zvino tarira, mukuru kuna Jona uri pano.

³²Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

³³Hakuna munhu unoti kana atungidza mwenje unoisa pakavanda, kana pasi pedengu, asi pachigadziko chemwenje, kuti avo vanopinda vaone chiedza.

³³Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.

³⁴Mwenje wemuviri iziso; naizvozvo kana ziso rako riri benyu, muviri wakowo wose uzere nechiedza; asi kana rakaipa, muviri wakowo une rima.

³⁴Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.

³⁵Naizvozvo chenjera kuti chiedza chiri mukati mako chisava rima.

³⁵Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!

³⁶Naizvozvo kana muviri wako wose uzere nechiedza, pasina rumwe rutivi rwune rima, uchazara nechiedza wose, sepaya mwenje uchikuvhenekera nekupenya.

³⁶Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.

³⁷Zvino wakati achataura, umwe muFarisi akamukumbira kuti adye naye; akapinda, akagara pakudya.

³⁷Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.

³⁸Zvino muFarisi wakati achiona, akashamisika kuti wakange asina kushamba asati adya chisvusvuro.

³⁸Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.

³⁹Ishe ndokuti kwaari: Ikozvino imwi vaFarisi munonatsa kunze kwemukombe nekwendiro, asi mukati menyu muzere neupambi neuipi.

³⁹Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.

⁴⁰Mapenzi, heya wakaita kunze, haana kuita mukatiwo?

⁴⁰I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?

⁴¹Asi ipai sechipo kuvarombo izvo zvinhu zvemukati; zvino tarirai, zvose zvichava zvakachena kwamuri.

⁴¹Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.

⁴²Asi mune nhamo vaFarisi! Nekuti munopa chegumi cheminte* neruyi* nemirivo yose, uye muchirega kururamisira mhaka nerudo rwaMwari; maifanira kuita izvi, nekusarega zvimwe.

⁴²Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

⁴³Mune nhamo vaFarise! Nekuti munoda zvigaro zvepamusoro mumasinagoge, nekwaziso pamisika.

⁴³Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!

⁴⁴Mune nhamo, vanyori nevaFarisi, vanyepedzeri! Nekuti makafanana semarinda asingaonekwi, uye vanhu vanofamba pamusoro pawo vasingazivi.

⁴⁴Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!

⁴⁵Zvino umwe wenyanzvi dzemutemo wakapindura akati kwaari: Mudzidzisi, kana muchitaura izvozvo munotuka isuwo.

⁴⁵Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.

⁴⁶Asi akati: Mune nhamowo imwi nyanzvi dzemutemo! Nekuti munoremedza vanhu nemitoro inorema kutakurwa, asi imwi momene hamubati mitoro iyo kunyange neumwe wemimwe yenyu.

⁴⁶Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!

⁴⁷Mune nhamo! Nekuti munovaka marinda avaporofita, uye madzibaba enyu akavauraya.

⁴⁷Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!

⁴⁸Naizvozvi munopupura kuti munotenderana nemabasa emadzibaba enyu; nekuti ivo vakavauraya zvirokwazvo, imwiwo munovaka marinda avo.

⁴⁸Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.

⁴⁹Naizvozvo uchenjeri hwaMwari hunotiwo: Ndichavatumira vaporofita nevaapositori, vamwe vavo vachauraya nekushusha;

⁴⁹Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,

⁵⁰kuti ropa revaporofita vose rakateurwa kubva pakuvambwa kwenyika ritsvakwe pazera iri,

⁵⁰forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,

⁵¹kubva paropa raAberi kusvikira paropa raZakaria wakaparara pakati pearitari neimba yaMwari; hongu, ndinoti kwamuri: Richatsvakwa pazera iri.

⁵¹fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.

⁵²Mune nhamo, nyanzvi dzemutemo! Nekuti makabvisa kiyi yeruzivo; hamuna kupinda momene, nevaipinda makavadzivirira.

⁵²Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.

⁵³Wakati achitaura zvinhu izvi kwavari, vanyori nevaFarisi vakatanga kuita daka naye zvikurusa, nekumubvunzisisa pamusoro pezvizhinji,

⁵³Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,

⁵⁴vachimuteya, nekutsvaka kubata chinhu chinobuda mumuromo make, vagomupa mhosva.

⁵⁴for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.