1Musatonga, kuti imwi murege kutongwa,
1Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
2nekuti muchatongwa nekutonga kwamunotonga nako; uye muchayerwa nechiyero chamunoyera nacho zvekare.
2og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
3Unotaririrei rubanzu ruri muziso reumwe wako, asi usingananzereri danda riri muziso rako?
3Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
4Kana ungataura sei kune umwe wako uchiti: Rega ndivhomore rubanzu muziso rako, asi tarira, danda riri muziso rako?
4Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
5Munyepedzeri, tanga kuvhomora danda muziso rako, ugoona kwazvo kuvhomora rubanzu muziso reumwe wako.
5Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
6Musapa chitsvene kumbwa, kana kukandira maparera* enyu pamberi penguruve, zvimwe dzingaatsika netsoka dzadzo, dzikatendeuka dzikakubvamburai.
6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
7Kumbirai, muchapiwa; tsvakai, muchawana; gogodzai, muchazarurirwa.
7Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
8Nekuti umwe neumwe anokumbira anogamuchira, neanotsvaka anowana, neanogogodza anozarurirwa.
8For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
9Kana ndeupi munhu kwamuri, iye kana mwanakomana wake akakumbira chingwa, achamupa ibwe?
9Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
10Kana kuti akakumbira hove achamupa nyoka?
10eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
11Zvino kana imwi makaipa muchiziva zvipo zvakanaka zvekupa vana venyu, Baba venyu vari kumatenga vachapfuurisa sei kupa zvinhu zvakanaka ivo vanovakumbira?
11Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
12Naizvozvo zvinhu zvose zvamunoda kuti vanhu vakuitirei, muvaitirewo ivo saizvozvo; nekuti uyu ndiwo murairo nevaporofita.
12Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
13Pindai nesuwo rakamanikana; nekuti suwo rakafara nenzira yakapamhamha inoenda kukuparadzwa, vazhinji varipo vanopinda naro.
13Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
14Nekuti suwo rakamanikana nenzira nhete inoenda kuupenyu, uye vashoma vanoiwana.
14for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
15Asi chenjerai vaporofita venhema, vanouya kwamuri nezvipfeko zvemakwai, asi mukati mapumhi anoparadza.
15Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!
16Muchavaziva nezvibereko zvavo; vanhu vanotanha mazambiringa pamhinzwa here, kana maonde parubayambeva?
16Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
17Saizvozvo muti umwe neumwe wakanaka unobereka zvibereko zvakanaka, asi muti wakaipa unobereka zvibereko zvakaipa;
17Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
18muti wakanaka haungabereki zvibereko zvakaipa, nemuti wakaipa haubereki zvibereko zvakanaka.
18Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
19Muti umwe neumwe usingabereki zvibereko zvakanaka unotemwa wokandirwa mumoto.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20Naizvozvo kubva pazvibereko zvavo muchavaziva.
20Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
21Haasi wose anoti kwandiri: Ishe, Ishe, achapinda muushe hwekumatenga; asi anoita kuda kwaBaba vangu vari kumatenga.
21Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
22Vazhinji vachati kwandiri pazuva iro: Ishe, Ishe, hatina kuporofita muzita renyu here, tikabudisa madhimoni muzita renyu, tikaita mabasa esimba mazhinji muzita renyu?
22Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
23Zvino ipapo ndichareva kwavari pachena ndichiti: Handina kukuzivai chero nguva; ibvai kwandiri imwi vaiti vezvakaipa.
23Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
24Naizvozvo umwe neumwe anonzwa mashoko angu awa, akaaita, ndichamufananidza nemurume wakachenjera, wakavaka imba yake paruware.
24Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
25Mvura ikaturuka, mafashame akauya, mitutu ikavhuvhuta, ikarova paimba iyo, ikasawa; nekuti yakange yakateyiwa paruware.
25og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
26Zvino umwe neumwe anonzwa mashoko angu awa, akasaaita, uchafananidzwa nemurume benzi, wakavaka imba yake pajecha;
26Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
27mvura ikaturuka, mafashame akauya, mitutu ikavhuvhuta, ikarova imba iyo, ikawa, kuwa kwayo kukava kukuru.
27og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!
28Zvino zvakaitika kuti Jesu apedza mashoko iwawa, zvaunga zvakashamiswa nedzidziso yake.
28Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;
29Nekuti wakavadzidzisa seune simba, kwete sevanyori.
29for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.