¹Benzi rakati mumoyo maro, Mwari haako. Vakaora, vakabata mabasa anonyangadza; Hapana anoita zvakanaka.

¹Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

²Jehovha ari kudenga, akatarira pasi kuvana vavanhu, Kuti aone kana akachenjera aripo, Anotsvaka Mwari.

²Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

³Vakatsauka vose, vakasvibiswa pamwechete; Hapana anoita zvakanaka, kunyange nomumwe.

³De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

⁴Ko vaiti vose vezvakaipa havana zivo here? Ivo vanodya vanhu vangu sezvavanodya chingwa, Vasingadani kuna Jehovha.

⁴Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

⁵Vakanga vachitya zvikuru ipapo; nekuti Mwari anogara parudzi rwavakarurama.

⁵Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

⁶Munonyadzisa zano romurombo, Asi Jehovha ndiye utiziro hwake.

⁶Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

⁷Dai kuponeswa kwalsiraeri kwaibva paZiyoni! Kana Jehovha achidzosa vanhu vake pakutapwa, Ipapo Jakove achafarisisa kwazvo, naIsiraeri achafara.

⁷O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.