1Mwari, takanzwa nenzeve dzedu, madzibaba edu akatiudza, Basa ramakabata pamisi yavo, napamisi yekare.
1Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
2Makadzinga vahedheni noruoko rwenyu, mukavasima ivo; Makatambudza ndudzi dzavanhu mukavaparadzira ivo.
2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
3nekuti havana kuzviwanira nyika nomunondo wavo, Ruoko rwavo haruna kuvaponesa; Asi chanza chenyu chorudyi, noruoko rwenyu, nechiedza chechiso chenyu, nekuti maivafarira.
3Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
4Ndimi Mambo wangu, imwi Mwari; Rairai kuti Jakove akunde.
4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
5nemwi tichawisira pasi vadzivisi vedu; Nezita renyu tichatsika pasi vanotimukira.
5Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
6nekuti handingavimbi nouta hwangu, Nomunondo wangu haungandiponesi.
6Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
7Asi imwi makatiponesa pavadzivisi vedu, Mukanyadzisa vanotivenga.
7For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
8Takazvirumbidza zuva rose munaMwari, Tichavonga zita renyu nokusingaperi.
8men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
9Asi zvino makatirasha henyu, mukatinyadzisa; Hamuchafambi nehondo dzedu.
9Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
10Munotitizisa pamberi pavadzivisi; Vanotivenga vanozvipambira.
10Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
11Makatiisa samakwai akatarirwa kubayiwa; Makatiparadzira pakati pavahedheni.
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
12Munotengesa vanhu venyu musina chamunopiwa, Hamuna kuwedzera fuma yenyu nomutengo wavo.
12Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
13Munotiita vanhu vanosekwa navatinogara navo, Vanhu vanozvidzwa nokusekwa navakatikomberedza.
13Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
14Munotiita shumo pakati pavahedheni, Vanhu vanotidzungudzira misoro.
14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15Zuva rose kuzvidzwa kwangu kuri pamberi pangu, Kunyara kwechiso changu kwakandifukidza.
15Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
16Nokuda kwenzwi romutuki nomuzvidzi; Nokuda komuvengi nomutsivi.
16Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
17Izvi zvose zvakatiwira; kunyange zvakadaro hatina kukukangamwai, Hatina kunyengedzera pasungano yenyu.
17når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
18moyo yedu haina kudzokera shure, Kutsika kwedu hakuna kutsauka panzira yenyu;
18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
19Kunyange makatipwanya-pwanya panzvimbo yamakava, Mukatifukidza nomumvuri worufu.
19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
20Kana tichinge takangamwa zita raMwari wedu, Kana kutambanudzira maoko edu kunaMwari wavamwe;
20så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
21Ko Mwari haanganzveri izvozvo here? nekuti iye anoziva zvakavanzika zvomoyo.
21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
22Zvirokwazvo, nokuda kwenyu tinourawa zuva rose; Tinonzi tiri makwai akatarirwa kubayiwa.
22skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23Mukai, munovatireiko, Ishe? Mukai, musatirasha nokusingaperi.
23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
24Munovanzireiko chiso chenyu, Muchikangamwa kutambudzika kwedu nokumanikidzwa kwedu?
24Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
25Nekuti mweya wedu wakotamira kuguruva; Dumbu redu rinonamatira pavhu.
25Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
26Simukai mutibatsire, Mutidzikunure nokuda kounyoro bwenyu.
26For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
27Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!