¹Zvino shoko raJehovha wehondo rakasvika kwandiri, richiti,

¹Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:

²Zvanzi naJehovha wehondo, Ndine godo pamusoro peZiyoni, godo guru, ndine godo pamusoro paro, dziri shungu kwadzo.

²Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det.

³Zvanzi naJehovha, Ndakadzokera paZiyoni, ndichagara pakati peJerusaremu; Jerusaremu richanzi guta rezvokwadi, uye gomo raJehovha richanzi gomo dzvene.

³Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.

⁴Zvanzi naJehovha wehondo, Vatana navachembere vachagarazve munzira dzomuguta reJerusaremu, murume mumwe nomumwe ano mudonzvo wake nemhaka yokukwegura kwake.

⁴Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld,

⁵Nzira dzomuguta dzichazara navakomana navasikana vanotamba munzira dzaro.

⁵og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der.

⁶Zvanzi naJehovha wehondo, Kana zvichishamisa pamberi pavanhu ava vakasara namazuva iwayo, ko zvingashamisa pamberi pangu here? Ndizvo zvinotaura Jehovha wehondo.

⁶Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud.

⁷Zvanzi naJehovha wehondo, Tarirai, ndichaponesa vanhu vangu kunyika yamabvazuva, nokunyika yamavirira;

⁷Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned,

⁸ndichavauyisa, vagare pakati peJerusaremu; vachava vanhu vangu, neni ndichava Mwari wavo nezvokwadi nokururama.

⁸og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.

⁹Zvanzi naJehovha wehondo, Maoko enyu ngaasimbe, iyemi munonzwa mashoko awa mazuva ano pamiromo yavaporofita, vaivapo nezuva rakateyiwa nheyo dzeimba yaJehovha wehondo, iyo temberi, kuti ivakwe.

⁹Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges!

¹⁰nekuti mazuva iwayo asati asvika, kwakanga kusino mubayiro womunhu kana mubayiro wezvipfuwo; kwakanga kusina rugare kune waibuda kana kune aipinda, nemhaka yomudzivisi, nekuti ndaituma vanhu vose mumwe nomumwe kurwisana nowokwake.

¹⁰For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.

¹¹Asi zvino handichazovi kuna vanhu ava vakasara sapamazuva akare, ndizvo zvinotaura Jehovha wehondo.

¹¹Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud;

¹²nekuti mbeu yorugare ichavapo; muzambiringa uchabereka zvibereko zvawo, nyika ichabereka zvayo, denga richabudisa dova raro; vanhu ava vakasara ndichavagarisa nhaka yezvinhu izvi zvose.

¹²nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie.

¹³Zvino sezvamaiva chinhu chakatukwa pakati pendudzi dzavanhu, imwi imba yaJudha nemwi imba yaIsiraeri, saizvozvo ndichakuponesai, muve chinhu chinoropafadza. Regai kutya, asi maoko enyu asimbe.

¹³Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke!

¹⁴nekuti zvanzi naJehovha wehondo, Sezvandakafunga kukuitirai zvakaipa, nguva yandakatsamwiswa namadzibaba enyu, ini ndikasazvidemba ndizvo zvinotaura Jehovha wehondo;

¹⁴For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,

¹⁵saizvozvowo ndakafunga mazuva ano kuitira Jerusaremu zvakanaka uye neimba yaJudhawo; regai kutya.

¹⁵således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke!

¹⁶Hezvi zvinhu zvamunofanira kuita: Mumwe nomumwe ngaareve zvokwadi kunowokwake; tongai nezvokwadi norugare mumasuwo enyu;

¹⁶Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred,

¹⁷kurege kuva nomumwe wenyu anofungira wokwake zvakaipa mumwoyo make; musada kupika kwenhema; nekuti zvinhu izvi zvose ndinozvivenga, ndizvo zvinotaura Jehovha.

¹⁷tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.

¹⁸Zvino shoko raJehovha wehondo rakasvika kwandiri, richiti,

¹⁸Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så:

¹⁹Zvanzi naJehovha wehondo, Kutsanya nomwedzi wechina, nokutsanya nomwedzi wechishanu, nokutsanya nomwedzi wechinomwe, nokutsanya nomwedzi wegumi, zvinofanira kuva kuimba yaJudha mufaro nokufarisisa, nemitambo inomufaro; saka idai zvokwadi norugare.

¹⁹Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned* og i den femte** og i den syvende** og i den tiende*** måned** skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred! / {* da blev Jerusalem inntatt; JER 39, 2; 52, 6. 7.} / {** SKR 7, 5.} / {*** da begynte Jerusalems beleiring; 2KG 25, 1. ESK 24. 1. 2.}

²⁰Zvanzi naJehovha wehondo, Ndudzi dzavanhu dzichauyazve, navagere mumaguta mazhinji;

²⁰Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.

²¹vagere muguta rimwe vachaenda kune rimwe, vachiti, Handei, tichimbidzike kundokumbira nyasha kuna Jehovha, tindotsvaka Jehovha wehondo; neni ndichaendawo.

²¹Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og.

²²Zvirokwazvo, ndudzi zhinji dzavanhu namarudzi anesimba achauya kuzotsvaka Jehovha wehondo paJerusaremu, nokukumbira nyasha kuna Jehovha.

²²Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.

²³Zvanzi naJehovha wehondo, Namazuva iwayo varume vane gumi pandimi dzose dzendudzi dzavanhu vachabata nguvo yomunhu ari muJudha, vachiti, Tichaenda newe, nekuti takanzwa kuti Mwari anemi.

²³Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.