1 I kande Irikoy sundurko mo k'a jisi hukumo kaŋ Dawda sinji a se din ra. A na sargay kaŋ i ga ton da saabuyaŋ sargayyaŋ mo salle Irikoy jine.
1Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 Waato kaŋ Dawda na sargayey kaŋ i ga ton da saabuyaŋ sargayey mo salle ka ban, kal a na albarka gaara jama se Rabbi maa ra.
2Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
3 Israyla boro fo kulu mo, alboro nda wayboro, a na buuru kunkuni fo da ham dumbari fo da reyzin* takula fo zaban i se.
3Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
4 Lawiti fooyaŋ mo, a n'i daŋ i ma goy te Rabbi sundurko jine, sanda i ma Rabbi, Israyla Irikoyo beerandi, k'a saabu, k'a sifa mo.
4Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
5 Ngey neeya: Asaf ga ti i jine bora, bora kaŋ ga dak'a gaa mo Zakariya, gaa no Yeyel, Semiramot, Yehiyel, Mattitiya, Eliyab, Benaya, Obed-Edom, da Yeyel. A g'a te da dooni jinay, moolo beeriyaŋ da ikaynayaŋ. Asaf mo ga guuru say kar ka te kosongu beeri.
5Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
6 Alfagey mo, Benaya nda Yahaziyel ga kaakaaciyaŋ kar duumi Irikoy sappa sundurko jine.
6og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
7 Han din hane no Dawda sintin ka Kasaf nda nga nya-izey daŋ i ma saabuyaŋ te Rabbi se, ka ne:
7Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
8 Wa Rabbi saabu k'a maa ce! W'a te-goyey bayrandi dumey game ra!
8Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
9 Wa doon a se! wa sifayaŋ baytu te a se! W'a dambara goyey kulu deda te.
9Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
10 Wa araŋ fooma te a maa hanna sabbay se. Borey kaŋ yaŋ ga Rabbi ceeci, biney ma kaan.
10Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
11 Wa Rabbi nda nga hino ceeci, W'a ceeci duumi.
11Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
12 Ya araŋ, a tamo Israyla dumo, Ya Yakuba izey, a wane suubanantey!
12Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
13 Wa fongu nda dambara goyey kaŋ a te. Wa fongu a dabari goyey d'a meyo ciiti sanney mo.
13I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
14 Nga no ga ti Rabbi iri Irikoyo. A ciitey go ndunnya kulu ra.
14Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
15 Wa fongu a alkawlo gaa hal abada, Kaŋ ga ti sanno kaŋ a lordi zamana zambar se,
15Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
16 Wa fongu alkawlo kaŋ a sambu Ibrahim se, Da zeyaŋo kaŋ a ze d'a Isaka se.
16den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
17 A n'a tabbatandi Yakuba se a ma ciya hin sanni, Sanda Israyla se nooya a ma ciya alkawli kaŋ ga duumi.
17Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
18 A goono ga ne: «Ni se no ay ga Kanaana laabo no, Ni tubo baa nooya..»
18idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,
19 Waato kaŋ i go boro ciraariyaŋ, Oho, ikayna fooyaŋ no, yawyaŋ mo no laabo ra,
19da I var en liten flokk, få og fremmede der.
20 I di ka bar-bare kunda ka koy kunda, Koytaray fo ka koy jama fo do mo,
20Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
21 A mana naŋ boro fo kulu m'i kankam. A deeni bonkooniyaŋ gaa i sabbay se ka ne:
21Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
22 «Araŋ ma s'ay wane suubanantey ham, Wa si hasaraw te ay annabey* se mo.»
22Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
23 Ya araŋ ndunnya kulu, wa baytu te Rabbi se. W'a faaba baaru hanna fe zaari ka koy zaari.
23Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
24 W'a darza dede dumi cindey game ra, A dambara goyey mo dumey kulu game ra.
24Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
25 Zama Rabbi ya Beeraykoy no, A to sifayaŋ beeri gumo, A to i ma humbur'a mo ka bisa koyey kulu.
25For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
26 Zama dumi cindey toorey kulu ya hari yaamoyaŋ day no, Amma Rabbi no ka beeney te.
26For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
27 Beeray da koytaray darza go a jine, Gaabi nda farhã mo go a do.
27Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
28 Ya araŋ dumey kulu almayaaley, wa Rabbi seeda! Wa Rabbi darza nd'a gaabo seeda!
28Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
29 Wa Rabbi darza kaŋ ga saba nd'a maa seeda. Wa kande ŋwaari sargay ka bangay a jine. Wa sududu Rabbi se zama a gonda darza hanno.
29Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
30 Ya araŋ ndunnya kulu, wa jijiri a jine. Daahir no ndunnya sinji hala mate kaŋ a si zinji.
30Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
31 Beeney ma maa kaani, ganda mo ma farhã. Dumi cindey ra i ma ne: «Rabbi no ga may!»
31Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
32 Teeko ma dundu, nga nda nga tooyaŋo. Saajo mo ma zamu, nga nda hay kulu kaŋ go a ra.
32Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
33 Gaa no saaji tuuri-nyaŋey mo ga doon Rabbi jine farhã sabbay se, Zama a goono ga kaa ka ndunnya ciiti.
33Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
34 Wa saabu Rabbi se, zama nga ya booriyaŋ koy no, Zama a baakasinay suujo ga tondo hal abada.
34Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
35 Araŋ ma ne: «Ya iri Irikoyo kaŋ ga faaba, m'iri faaba. M'iri margu, m'iri kaa mo dumi cindey kambe ra. Zama iri ma saabu ni maa hanna se, Iri ma fooma te mo ni sifawo ra.»
35Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
36 Wa Rabbi, Israyla Irikoyo sifa, Za doŋ-doŋ kaŋ sinda me ka koy hal abada abadin. Gaa no jama kulu mo tu ka ne «Amin!!» I na Rabbi kuuku mo.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
37 Kal a na Asaf da nga nya-izey naŋ noodin Rabbi sappa sundurko jine, zama i ma goy sundurko jine alwaati kulu, mate kaŋ cine han kulu goyo ga ba.
37Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
38 Obed-Edom da nga nya-ize waydu cindi ahakko mo go noodin. Obed-Edom wo, Yedutun ize no, nga nda Hosa mo, windi me batukoyaŋ no.
38og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
39 Alfa Zadok da nga nya-izey mo go noodin Rabbi nangora jine, nga kaŋ go Jibeyon tudo boŋ.
39Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
40 I goyo ga ti i ma sargay kaŋ i ga ton salle Rabbi se tonyaŋ sargay feema ra waati kulu, susubay nda wiciri kambu. I m'a te sanno kulu kaŋ i hantum Rabbi asariya ra din boŋ, haya kaŋ a na Israyla lordi nd'a.
40forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
41 Heman da Yedutun mo go i banda, ngey nda cindey kulu kaŋ yaŋ i suuban, k'i ce da ngey maayey. I goyo ga ti i ma saabu Rabbi se, «zama a baakasinay suujo ga tondo hal abada.»
41og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
42 Heman da Yedutun mo go i banda, kaŋ yaŋ gonda kaakaaciyaŋ da guuru kaŋ i ga kar care gaa, borey kaŋ yaŋ g'i kar se. I gonda dooni jinayyaŋ mo Irikoy baytey se. Yedutun izey mo go windo me gaa.
42og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
43 Gaa no borey kulu dira, boro kulu koy fu. Dawda mo ye fu ka albarka gaara nga almayaaley se.
43Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.