¹ Zama, nya-izey, araŋ bumbey ga bay kaŋ iri furoyaŋ araŋ do mana te yaamo.

¹For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;

² Iri jin ka maa gurzugay da wowi boobo Filibi kwaara ra, mate kaŋ araŋ ga bay. Amma iri te bine-gaabi iri Irikoyo ra ka Irikoy Baaru Hanna salaŋ araŋ se, baa kaŋ gaabakasina boobo go no.

²men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.

³ Zama iri yaamaryaŋ, manti siiriyaŋ ra no a go, manti nda ziibi wane mo no, manti mo gulinci ra no.

³For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;

⁴ Amma mate kaŋ cine Irikoy n'iri gosi hal iri bara yaddante yaŋ a se, hal a na Baaru Hanna daŋ iri kambe ra, yaadin cine no iri goono ga salaŋ. Iri go ga salaŋ manti zama iri ma kaan borey se bo, amma zama iri ma kaan Irikoy se, nga kaŋ g'iri biney neesi.

⁴men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.

⁵ Zama araŋ ga bay kaŋ iri mana sanni kaanoyaŋ ci baa ce fo. Iri mana sanni ci biniyay kobay ra, (Irikoy no ga ti seeda).

⁵For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,

⁶ Iri mana darza ceeci mo borey do, d'araŋ do no wala boro fo do no, baa kaŋ iri gonda dabari iri m'araŋ tiŋandi, iri kaŋ ga ti Almasihu diyey.

⁶heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;

⁷ Amma iri ciya baanikomyaŋ araŋ game ra, danga mate kaŋ cine ize hampako ga haggoy da nga izey.

⁷men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,

⁸ Yaadin no iri mo, iri gonda araŋ muraadu gumo. Iri maa kaani iri m'araŋ no, manti Irikoy Baaru Hanna hinne bo, amma baa iri fundey mo, zama araŋ ciya iri se baakasinay hari gumo.

⁸således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.

⁹ Nya-izey, araŋ ga fongu nda iri goyo d'iri taabo. Iri goy cin da zaari zama iri ma si boro kulu tiŋandi araŋ game ra. Yaadin no iri te ka Irikoy Baaru Hanna waazu araŋ se.

⁹I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.

¹⁰ Araŋ ya seedayaŋ no, goray hanna, da adilitaray gora, da gora kaŋ sinda jance kaŋ dumi iri cabe araŋ game ra, araŋ kaŋ goono ga cimandi. Irikoy mo ga ti seeda.

¹⁰I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,

¹¹ Araŋ ga bay mate kaŋ iri goro araŋ boro fo kulu se, sanda baaba nda nga izey cine.

¹¹likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte

¹² Iri n'araŋ yaamar, iri n'araŋ bine gaabandi, iri n'araŋ ŋwaaray araŋ ma diraw te kaŋ ga saba nda Irikoy beerandiyaŋ, nga kaŋ g'araŋ ce nga bumbo koytara nda nga darza ra.

¹²og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.

¹³ Woodin sabbay se no iri goono ga Irikoy saabu waati kulu, zama waato kaŋ araŋ na Irikoy Sanno ta kaŋ araŋ maa iri do, araŋ n'a ta manti danga borey sanni no, amma mate kaŋ a go da cimi, Irikoy Sanno no. A goono ga goy araŋ ra mo, araŋ kaŋ ga ti cimandikoy.

¹³Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.

¹⁴ Zama araŋ, ay nya-izey, araŋ kulu ciya dondonkoyaŋ Irikoy margey kaŋ yaŋ go Yahudiya ra Almasihu Yesu ra se. Zama araŋ mo na taabi haŋ araŋ dumey kambe ra sanda mate kaŋ i na taabi haŋ Yahudancey* do.

¹⁴For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,

¹⁵ Ngey no ka Rabbi Yesu nda annabey wi. I n'iri mo gaaray. I si kaan Irikoy se, i goono ga gaaba nda borey kulu mo.

¹⁵som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,

¹⁶ I goono g'iri ganji iri ma salaŋ dumi* cindey se hal i ma du faaba. Woodin gaa no i ga ngey zunubey toonandi alwaati kulu. Amma _Irikoy|_ futay toonanta zumbu i boŋ.

¹⁶idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!

¹⁷ Nya-izey, i n'iri fay d'araŋ alwaati kayna, manti bina ra bo, amma gaaham ra. Amma iri wo, iri ga tonton ka kookari gumo da anniya, iri ma du ka di araŋ moydumey.

¹⁷Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,

¹⁸ Zama iri ga ba iri ma kaa araŋ do, sanku fa ay Bulos, ay ba ay ma kaa araŋ do kaŋ manti ce fo, amma Saytan n'iri ganji.

¹⁸fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.

¹⁹ Zama ifo ga ti iri beeja, d'iri farhã, d'iri farhã boŋtoba? Manti araŋ no, iri Rabbi Yesu jine a kaayaŋo waate?

¹⁹For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?

²⁰ Zama araŋ no ga ti iri darza d'iri farhã.

²⁰I er jo vår ære og vår glede.