¹ Asa binde na booriyaŋ da haŋ kaŋ ga saba te Rabbi nga Irikoyo diyaŋ gaa.

¹Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.

² Zama a na sargay feema waaney hibandi, ngey nda tudey boŋ sududuyaŋ nangey, a na wayboro himandi bundu toorey beeri-beeri mo, ngey da Aserim..

²Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.

³ A na Yahuda lordi ka ne i ma Rabbi ngey kaayey Irikoyo ceeci, i ma asariya nda lordey haggoy.

³Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.

⁴ A na tudey boŋ sududuyaŋ harey da wayno himandey kulu kaa Yahuda galley kulu ra, a mayray laabo mo goro baani samay a jine.

⁴Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.

⁵ A na gallu kaŋ gonda wongu cinariyaŋ cina Yahuda ra, zama laabo go ga goro baani samay. A sinda wongu jiiri woodin yaŋ ra, zama Rabbi n'a no fulanzamay.

⁵I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.

⁶ Zama bonkoono ne Yahuda se: «Naŋ iri ma gallu woone yaŋ cina, iri m'i windi nda birni cinari da cinari kuuku yaŋ mo, da me-daabirjiyaŋ, da karangaleyaŋ, zama hala sohõ laabo go iri jine, zama iri na Rabbi iri Irikoyo ceeci. Iri n'a ceeci, a n'iri no mo fulanzamay nangu kulu.» I cina, haya te albarka mo.

⁶Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.

⁷ Asa binde gonda wongu marga, boro kaŋ yaŋ gonda koray da yaaji, boro zambar zangu hinza Yahuda ra. Benyamin ra mo, borey kaŋ yaŋ gonda koray da tongo, boro zambar zangu hinka da wahakku no. Woodin yaŋ kulu yaarukomyaŋ no.

⁷Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.

⁸ Kala Zera, Etiyopi bora kande i gaa wongu marga ka kaa Maresa, boro zambar dubu, da torko zangu hinza.

⁸Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.

⁹ Waato din gaa Asa fatta zama nga nd'a ma karba. I na wongu daaga sinji Zefata gooro ra noodin Maresa.

⁹Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.

¹⁰ Asa binde na jinde sambu Rabbi nga Irikoyo gaa ka ne: «Ya Rabbi, ni baa da banda gaako fo si no, a ma furo hinkoy da boro kaŋ sinda gaabi game ra. Ya Rabbi iri Irikoyo, iri gaa, zama iri goono ga de ni gaa. Ni maa gaa mo no iri kaa ka wongu nda marga bambata wo. Ya Rabbi, nin no ga ti iri Irikoyo! Ma si naŋ boro ma te zaama ni boŋ!»

¹⁰Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.

¹¹ Rabbi binde na Etiyopi borey kar Asa da Yahuda jine, hala Etiyopi borey zuru.

¹¹Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!

¹² Asa nda borey kaŋ yaŋ go a banda n'i gaaray kal i kond'ey hala Gerar. I na Etiyopi borey wi mo gumo, hala baa afo mana cindi nda fundi, zama i n'i halaci Rabbi jine, nga nd'a wongu marga kulu. Yahuda na wongu arzaka ku mo, iboobo.

¹²Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.

¹³ I binde na Gerar windanta galley kulu halaci, zama Rabbi humburkumay no ka kaŋ i boŋ. I na galley kulu jinayey ku, zama wongu arzaka boobo go no i ra.

¹³Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.

¹⁴ I na gaa-koyey mo halaci. I na feeji da hincin da yo boobo ku ka ye ka kaa Urusalima.

¹⁴Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.

¹⁵Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.