1 Iri ye ka sintin k'iri boŋ sifa nooya? Wala, sanda mate kaŋ cine boro fooyaŋ ga te, iri ga laami nda sifayaŋ tirey kaŋ i ga hantum araŋ se, wala wo kaŋ yaŋ araŋ ga hantum?
1Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2 Araŋ wo, araŋ ga ti iri tira hantumanta iri biney ra, kaŋ boro kulu ga bay a gaa k'a caw mo.
2I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3 Zama taray kwaaray no a go kaŋ araŋ ya Almasihu tira no kaŋ fun iri saajaw goyo do, hantumante manti nda dawa bo, amma da Irikoy Biya fundikoono. Irikoy Biya man'a hantum tondi walhẽy gaa, amma walhẽy kaŋ go biney ra, basi wane yaŋ gaa no.
3idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4 Naanayo wo dumi go iri se Irikoy gaa Almasihu do.
4Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5 Manti sanda iri bumbey hina ra no iri ga hin ka hay fo lasaabu sanda a fun iri bumbey do, amma iri wasayaŋo ga fun Irikoy do.
5ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6 Nga no k'iri no hina iri ma goro alkawli tajo goy-teeriyaŋ. Manti biir'ize alkawli bo, amma Biya* _Hanno|_ wane. Zama biir'ize ga wi no, amma Biya _Hanno|_ ga funandi no.
6som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7 Amma da _asariya|_ goyo kaŋ kande buuyaŋ, kaŋ i hantum da biir'izeyaŋ tondiyaŋ gaa furo nda darza, hala Israyla* izey mana du ka Musa moyduma guna, a moyduma darza sabbay se (baa kaŋ darza no kaŋ ga bisa),
7Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8 mate no Biya _Hanno|_ goyo ga te ka jaŋ darza ka bisa yaadin?
8hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9 Da ciiti-ka-zeeriyaŋ goyo mo ciya darza hari, sanku fa goyo kaŋ ga kande adilitaray Irikoy jine!
9For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10 Haciika, wo kaŋ gonda darza waato sinda beera din sohõ, zama darza kaŋ ga bis'a gumo go no.
10for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11 Zama nda woodin kaŋ goono ga bisa gonda darza, sanku fa wo kaŋ goono ga goro!
11For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12 Za kaŋ iri gonda beejo wo dumi, iri ga goy da bine-gaabi gumo.
12Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13 Iri si te danga Musa cine, kaŋ ga bangum ka nga moyduma daabu zama Israyla izey ma si di haŋ kaŋ go ga bisa bananta.
13og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14 Amma i laakaley daabu, zama hala hõ, waati kaŋ i ga Alkawli Zeena caw, bangumo din go no. A mana fun zama Almasihu ra hinne no a ga ban.
14Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15 Amma hala hõ, waati kaŋ i ga Musa tira caw, bangum go g'i biney daabu.
15Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16 Amma waati kaŋ boro ga bare ka ye Rabbi do, kulu bangumo ga fun.
16men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17 Rabbi no ga ti Biya din. Nangu kaŋ Rabbi Biya go, noodin no burcinitaray bara.
17Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Iri goono ga Rabbi darza guna sanda diji ra cine da moyduma kaŋ si daabante. Iri kulu goono ga bare mo alhaalo wo ra, darza ka koy darza do. Darza wo mo Rabbi Biya do no a ga fun.
18Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.